Kapellan Harald Kaasa Hammer, Nøtterøy

11. søndag etter pinse, 1. rekke

Nøtterøy kirke

8. august 1999 kl 11.00

Salmer

            567     Som spede barnet drikk si mjølk           

                                   JER 18,1-10 LEIREN I POTTEMAKERENS HÅND

            308     Alt står i Guds Faderhånd                

                                   ROM 9,1-5 OG 10,1-4 GUDS GAVER TIL ISRAEL

            507     Våkn opp igjen, du ånd som brente         

            ---------------------

                                   LUK 19,41-48 JESUS GRÅTER OVER JERUSALEM

            ---------------------

             97     Jesus från Nasaret går här fram           

            714     Intet er vårt

                                   NATTVERD

            494     Å, for djup i Jesu kjærleik (Ekstra: 657 Vi bærer mange med oss)         

            059     Dyraste Jesus, deg vil eg elska

Inngangsord

Kjære menighet! Nåde være med deg og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!

 

Vi har startet denne gudstjenesten med å strekke oss etter Guds ord, slik spebarnet søker etter melk, som jorden hungrer etter regn, som natten lengter etter dag og fangen etter frihet. Det er for livets skyld vi søker Guds sannhet og venter på ham.

 

Det går en dirrende streng gjennom tekster og salmer i dag:

at mennesker må bli frelst!

at våre må bli frelst!

at vi må bli frelst!

 

Slike strenger har vi vel alle inne i oss. Ellers hadde vi ikke vært her i dag. Jeg håper Guds dirrende streng kan stramme og stemme våre strenger, så våre lengsler kommer i takt med hans lengsel. Det er det beste som kan skje.

 

La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder...

Preken

Innledning til tekstlesning

Dagens prekentekst har to plasseringer: I dalsiden ned fra Oljeberget, og inne på tempelplassen i Jerusalem. Flere av oss har vært på disse stedene, og har bildene brent inn på vår indre netthinne.

            Det er mektig å se utover fra det stedet hvor Jesus gråt over Jerusalem. På neste åskam ligger byen, høy og synlig for alle, med bymuren slynget rundt som en silkesløyfe. Noen har vel stått der og lyttet til Johannes Åpenbaring:

Åpenbaringen 21,1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy høst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte."

 

“Det som før var, er borte.” Det som før var, det er det vi opplever nå. På den store dag skal det være borte.

·      Slik Jesus døde langfredag, og stod opp med et herlighetslegeme påskedag, slik skal Jerusalem ødelegges enda en gang, og fremstå i herlighet. Så herlig at byen ikke er til å kjenne igjen, og likevel slik at vi kan kjenne den igjen.

·      Slik skal din kropp forgå, og et herlighetslegeme skal reises opp på den store dag, - så herlig at du ikke er til å kjenne igjen, og likevel skal vi kjenne deg igjen.

Dette er Jesu inderlige lengsel for hver av oss, og for alle våre, og for hvert menneske like til jordens ender. Å, måtte ingen av oss gå glipp av det! Å, måtte vi ikke savne noen av våre på den dagen!

Prekentekst

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas, i det 19. kapittel, fra vers 41:

Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 42 og sa: "Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. 43 Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter 44 og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg."

            45 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: "Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule." 47  Siden var han i templet hver dag og lærte folket. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet ham av veien. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye folk holdt seg nær ham og hørte på ham.

 

Hellige Far, hellige oss i sannheten. Ditt ord er sannhet. Amen.

Følelsesutbrudd

Jesus kommer med to sterke følelsesutbrudd i dagens tekst. Det er ikke det godes prinsipp som sitter i dalsiden og gråter. Det er ikke de evige verdier som gir seg til å jage handelsfolket bort fra tempelplassen. Det er et levende menneske. Jesus kunne juble (Luk 10,21). Han kunne bli opprørt og rystet av sorg (Joh 11,33), kjenne angst (Joh 12,27) og bli oppgitt (Matt 16,8), bli tørst og sulten (Joh 19,28 og Matt 4,2).

            Med alle sine følelser, viser Jesus oss noe vi ikke kan forestille oss: Slik er Faderen også! - en Gud breddfull av følelser. Guds kjærlighet er ikke som en foss som velter ned fra himmelen. Guds kjærlighet er følsom. Gud er hyperfølsom for hva som skjer med hans kjæreste skapninger! (Hos 11,8, Sak 2,12) Og samtidig er han Gud, han ser hver skapning fra det høye, og derfra ser mangt annerledes ut enn det gjør for oss. (Salme 33,13-15, Hos 11,9)

            Dette er vår Gud. Hans lengsler søker kontakt med våre lengsler, for at vi skal bli frelst, og for at vi skal dele hans lengsel etter alle menneskers frelse.

Jødefolket

Det er folket sitt Jesus gråter over, jødefolket. Det folk som ble utvalgt til å bringe velsignelse til alle folkeslag. Men folket var blitt så selvopptatt, at det ikke hentet Guds velsignelser til seg selv en gang.

            Og det er hovedstaden Jesus gråter over, Jerusalem. Byen som skulle være et verdenssentrum for frelse. Dit skulle folkeslag strømme for å lære Gud å kjenne, og derfra skulle frelsen flyte ut over hele verden. Men så slår de i stedet ihjel profetene som Gud har sendt dem.

            Og det er sentrum i hovedstaden, tempelplassen, Jesus rydder for handelsboder. Det stedet som skulle være et bønnens hus. Ikke bare for jødene, men for alle folk. (Jes 56,7; Ef 2,14) Her skulle alt ligge til rette for å søke Gud. Men så preges tempelplassen av folk som søker gevinst i stedet.

 

Hva har jødefolket med oss å gjøre?

Jo, tre ting:

·      Jødefolket eksisterer fremdeles. De var ment å være et velsignelsesfolk for alle folk. Og selv etter at de forkastet Jesus, har Gud en plan med dette folket. Det har hatt en plass i frelseshistorien, og folket skal få en ny oppgave ved tidenes ende. Da skal de oppfylle sin første bestemmelse og bli til velsignelse for alle folk. (Rom 11,12 og 26)

·      Vi er alle kalt til å velsigne dette folket. Det betyr ikke at vi skal godta alt de gjør. Det gjør heller ikke Gud. Det merker vi tydelig gjennom hele Det gamle testamente og ikke minst i dagens tekst! Å velsigne jødefolket betyr at vi skal rekke dem Guds gode gaver. Gud sa til Abraham:
1. Mosebok 12,3  Jeg vil velsigne dem som velsigner deg,  og forbanne den som forbanner deg.  I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

·      På en spesiell måte er jødefolket et demonstrasjonsfolk. Gjennom Bibelen ser vi hvordan Gud elsker dem og oppdrar dem, velsigner og straffer dem, gleder seg og skuffes over dem, samler sammen restene av dem og er trofast mot dem.

Pottemakeren i aksjon

Dagens tekst er en demonstrasjon av pottemaker-fortellingen vi leste fra Det gamle testamente. Profeten lærte noe om Gud hos pottemakeren.

Jeremia 18,3 Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. 4 Når det karet han holdt på med, ble mislykket - slikt hender med leiren i pottemakerens hånd - så gjorde han det om igjen og laget et annet kar, slik som han ville ha det. 5  Da kom Herrens ord til meg, og det lød så: 6 Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels ætt, likesom denne pottemakeren gjør med leiren? lyder ordet fra Herren. Som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels ætt.

 

Jeg har to ganger hatt med meg pottemakere når jeg har talt over denne Jeremia-teksten. Det er ganske uttrykksfullt! Først å se hvordan han smeller leireklumpen ned på dreieskiven så den skal henge fast. Og så hvordan han klemmer hendene rundt den, og legger hele sin tyngde over klumpen for å sentrere den. Hvis han ikke er nøye og får den skikkelig sentrert fra begynnelsen av, er det bare et tidsspørsmål når karet får sleng på seg, og vrenger seg ut til siden.

            Når et emne er mislykket, blir det lagt til side en stund, før pottemakeren prøver det på nytt. Leiren trenger hvile før pottemakeren kan sette igang igjen.

 

En engasjert pottemaker feller tårer når karet han holder på med, er uvillig og blir mislykket. Slik gråt Jesus over Jerusalem. Og så gikk han inn i byen og ryddet dreieskiven. Tempelplassen er verdens sentrum i jødenes tro. Og der startet han på nytt:

47  Siden var han i templet hver dag og lærte folket.

 

Slik er det også håp for deg som vet du har rotet deg bort. Du som kjenner at du har fått sleng på deg, så hele livet ditt er kommet i ulage. Ja, om du til og med kjenner Guds dom over livet ditt, er det håp:

Jeremia 18,7 Snart truer jeg et folk og rike med å rykke opp og rive ned og legge øde. 8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra sin ondskap, da endrer jeg mitt forsett og sparer det for det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det.

 

Så lenge det er liv er det håp, sier vi. Det gjelder mer enn noe annet i spørsmålet om å bli frelst fra dommen.

2. Peters brev 3,9 Det er ikke slik at Herren er sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse. 15 Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse.

 

Og slik er det håp for dem vi ber for hver eneste dag. For dem som ligger i hjertet vårt som en rykkende nervetråd: Å, om de kunne vende om til Gud!

Et bønnehus

Tempelet i Jerusalem var symbolet på Guds nærvær, og at det nå var tid å søke ham. Jesus flytter dette symbolet over til sitt legeme. (Joh 2,21) Han er tegnet på Guds nærvær og at det er tid til å søke ham. Senere i Det nye testamente kalles menigheten for Jesu legeme, og for Guds tempel. (1 Kor 12,27; 1 Pet 2,5) Ja, hver enkelt kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. (1 Kor 6,19)

 

For våre bønnebarns skyld er det grunnleggende viktig at våre kirker er bønnesteder, - at bønnen sitter slik i veggene at folk merker det når de kommer inn i kirkerommet.

 

For våre bønnebarns skyld, er det om å gjøre at våre sinn er innviet til Gud, og ikke ligger åpent så alle tråkker det hellige ned, og gjør vårt sinn til en røverhule. Jeg ønsker for oss alle, og for våre bønnebarns del, at våre sinn kan innvies på nytt til ham i dag.

 

Vi er Guds hus og kirke nu,

bygget av levende stener,

som under kors med ærlig hu

troen og dåpen forener.

Var vi på jord ei mer enn to,

bygge dog ville han og bo

hos oss med hele sin nåde.

Grundtvig, Norsk Salmebok 689,3

Besøkelsestid

Jesus forkynte dom over Jerusalem fordi byen ikke “forstod at tiden var kommet da Herren gjestet” den. (vers 44) Det er noe som heter besøkelsestid, og det gjelder å bruke den. Til alle som har rotet seg bort, lyder ordene fra Åpenbaringen (2,5):

Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort - hvis du ikke vender om.

 

Nå har vi vår besøkelsestid. Vi er samlet i Jesu navn i Guds hus. Akkurat nå er Jesus nær oss. (Matt 18,20) Og vi kan merke hans spor blant oss.

 

Jesus från Nasaret går här fram

än som i gången tid,

löser ur vanmakt, ur synd och skam,

ger oss sin kraft och frid:

Himmelriket är nära.

 

Öppna ditt hjärta i bön och bot,

upplåt vart hemligt rum.

Red dig att taga Guds Son emot,

tro evangelium:

Himmelriket är nära.

Norsk Salmebok 97,1 og 3

 

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd, som var, er og blir én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.