Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

 Mandag etter femte søndag i faste

Bibelord på resept

 

Det gir mening å sammenligne Bibelen med et apotek. De aller fleste bibelord kan vi bruke med sunt skjønn og ut fra erfaringer vi deler med hverandre, slik vi bruker reseptufrie medisiner. Men noen medisiner er på resept, fordi feil bruk er skadelig. Ja, noen medisiner er så farlige at de ikke utleveres i det hele tatt. En må komme til legen og motta dagens dose under streng kontroll.

         Samfunnet kunne fristes til å fjerne all morfin fra norske apotek og sykehus for å forhindre misbruk. Men det ville vært tragisk for mange smertepasienter. De får god hjelp når kyndige fagfolk balanserer morfin mot smertene deres.

         Kirken kan fristes til å fjerne bibelord som misbrukes til å forsvare ukristelige overgrep og undertrykkelse. Det er forståelig at man vil fjerne disse ordene. Men det ville vært tragisk for mennesker som trenger dem. Det er for deres skyld disse ordene står i Bibelen.

Hva med hevnen?

Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Rom 12,19

 

Dette verset setter en dør åpen for den som har opplevd himmelropende urett, og for den som har mistet all tro på at det finnes rett og rettferdighet i denne verden. Til dem sier dette verset at Gud ikke bare trekker på skuldrene over uretten i verden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes. Matt 5,6

         Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, vær ikke redde! Se, der er deres Gud. Nå kommer han for å straffe, Gud vil gjøre gjengjeld. Han kommer selv og frelser dere. Jes 35,4

         Jeg skal rope ut et nådens år fra Herren, en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud. Jes 61,2

         Se, min tjener som jeg støtter, min utvalgte som jeg har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe retten ut til folkene. Jes 42,1

 

En nasjon som ikke straffer overgrep er en menneskefiendtlig nasjon. En gud som ikke straffer overgrep er en liten gud.

         Da vår Gud tok et foreløpig oppgjør med uretten, var det ikke bare å slå en strek over det som hadde vært. Det var heller ikke bare en raus Faderfavn hvor alle synder ble druknet i en overdådighet av himmelsk overbærenhet. Nei, han la all verdens urettferdighet på sin egen Sønn, og ofret hans dyre legeme og blod.

Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra det tomme liv dere arvet fra fedrene; det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. 1 Pet 1,18-19

 

Slik demonstrerte Gud for all verden at han ikke tar lett på urettferdigheten. Slik sones urettferdigheten. På korset kan den som har opplevd den himmelropende urettferdighet, se at Gud tar det vonde på alvor.

         I dette lys må vi lese hevnsalmene i Det gamle testamente. Det er god grunn til å merke seg at hevnsalmene er rettet til Gud. Vi skal ikke be om hjelp til å hevne oss selv. Når vi roper til Gud i fortvilelse, kan vi være trygge på at han ikke straffer noen urettferdig. Han ser det som vi ikke ser. (Sal 64 og 137 og 58,11-12)

Dette er ikke for alle

Hevnens ord er farlige for den som ikke har opplevd den himmelropende urettferdighet! Ordene er ikke for dem som ønsker smålig hevn og som hisser seg opp over småting, - småting som ikke kommer opp imot det de selv har gjort mot andre.

 

Hevnens ord i Rom 12,19 må leses i sammenhengen det står i.

Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Men det står også: Er din uvenn sulten, så la ham få mat, er han tørst, så la ham få drikke. Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode. La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode! Rom 12,18-21

 

Jesus setter det vi ser hos andre, i forhold til det vi har i oss selv. Han snakker om bjelken i vårt eget øye og flisen i vår brors. Disse ordene bør klinge i ørene våre når hevntankene kommer. (Matt 7,3-5)

         Men det finnes forhold hvor dimensjonene er motsatt. Noen har opplevd at mennesker har kjørt bjelker av urett gjennom kroppen deres og gjennom deres personlighet. Det vet Gud, og han lukker deres fortvilelse inn i sitt raseri. Så tømmer han raseriet ut på korset. Den himmelropende urett nagles fast, åpenlyst og offentlig for alles øyne. Slik varsles fortapelsen for den som ikke vender om, og blir korsfestet med Kristus.