Harald Kaasa Hammer: Lukk meg i dine smerter inn. Luther forlag 2000
Dagens betraktning

Torsdag før palmesøndag
Alle som lengter

 

 

Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham; ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen. Sak 9,9

 

Lengsel er en grunntone i menneskelivet. Den ligger der som et sug. Hos noen er suget så sterkt at det blir et sukk, hos andre er det en stille vibrasjon under alle andre følelser. Lengselen strekker seg etter en fremtid. Men for mange er det langt frem før lengselen kan omdannes til håp.

En fortærende lengsel

Til tider er det som lengselen brenner oss opp innenfra. Det kan være uutholdelige påkjenninger vi søker ut av. Eller det kan være noe som lokker oss slik at hele vår identitet puster i det som ligger foran. Job er vår talsmann når lengselen tar tak i pusten og i hjerteslagene.

Å, om mine ord kunne skrives, opptegnes i en innskrift, ja, risses inn i fjellet for alltid med jerngriffel og med bly! Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort, da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel! Job 19,23-27

Så mange lengsler

Vår tid gir oss så mange tilbud om adspredelse, at både vårt indre og våre omgivelser spres i alle retninger. Mange lengter etter at alle de spredte stykkene skal samles til helhet og enhet, så livet kan henge sammen på et vis. Vi søker etter å oppleve en helhet i tilværelsen, uten fare for å våkne og se at helheten bare var en drøm.

         Noen kjenner lengselen sterkest når de opplever naturen, den lille blomsten som midt i den veldige fjellheimen smiler mot himmelen. Andre kjenner lengselen etter å bli elsket, etter å speile seg i smilende øyne. Noen kjenner at musikken lukker seg om alle lengsler og gir dem vinger.

         Andre hungrer og tørster etter rettferdighet, og kjenner at uretten daglig splintrer deres sjeler. Hos noen er lengselen rettet mot det liturgiske rom. Der finner de trygge rammer, der opplever de at himmelen slår sine vinduer og dører på vidt gap mot dem. Noen har forankret all sin lengsel i Jesus, - endelig å få se ham med egne øyne.

 

Ja når mitt spente, pinte sinn ser deg i nattens nød,

da viker angsten for den fred du kjøpte ved din død.

Da vet jeg at det er en Gud, og at han er min far.

Om han er skjult, så er han nær. Og jeg skal få hans svar.

Du, Herre, er det sikre pant. Du er det klare bud

fra ham som ingen her kan se: den lysomspente, skjulte Gud.

Deg ser vi, Herre. Og jeg vet: ved slutten av min vei,

når dette hjertes uro dør, - da skal jeg møte deg.

                                   Ronald Fangen 1940

Gud lengter

Jesus møter vår lengsel med Guds lengsel. Guds lengsel er så vanvittig stor, at han kunne gi sin enbårne Sønn for å hente oss inn til evig liv hos ham.

For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,16

        

Menneskesønnen er kommet for å oppsøke det som var fortapt, og frelse det. Luk 19,10. Se også Luk 22,15-16

Naturen lengter

Bibelen ruller opp en verdensforståelse som knytter vår lengsel sammen med hele naturens lengsel.

For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. Rom 8,20-22

 

Dette kaster lys over festlige ord i Det gamle testamente om hvordan naturen følger med på evangeliets gang mot målet.

Hvor fagert det er når den som bringer gledesbud, kommer løpende over fjell, melder fred og bærer godt budskap, forkynner frelse og sier til Sion: “Din Gud er konge!” Jes 52,7

         Ja, med glede skal dere dra ut og føres lykkelig fram. Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop, og alle trærne på marken skal klappe i hendene. Istedenfor tornekratt skal det vokse sypresser, og myrter istedenfor nesler. Det skal skje til ære for Herren, et evig tegn som aldri slettes ut. Jes 55,12-13. Se også Sal 98,7-9.

Noe står igjen

Også etter at Jesus har nådd sitt foreløpige mål med oss, lengter vi sammen med resten av naturen mot en endelige forløsning.

Også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. Rom 8,23

         For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme. Heb 13,14