Harald Kaasa Hammer: Andakt på Re helsehus 20. november 2024 (Jeløy 9. oktober 2024)

Før andakten: 415 Alltid freidig
Etter andakten: 757 Gud signe vårt dyre fedreland, v 1-2 og 6

EN EDDERKOPP OG TRE JUBILÉER

I dag skal jeg snakke om noe rart. Har du sett et edderkoppnett en tidlig morgen? – når tusen duggperler glitrer i trådene? Og du står og undrer deg og sier «Så rart!» - «Så rart å være edderkopp,» synger Inger Hagerup (1950).

Så rart å være edderkopp med nøste i sin egen kropp og spinne alle dage,

men hvordan kan den gjemme på så mange kilometer tråd i slik en liten mage?

Kanskje har du sett det? Plopp, så henger det en edderkopp foran nesen din. Du ser opp, og ser ingen tråd, men du vet at den er der, selv om du ikke kan se hvor den kommer fra.

Hvis du lar edderkoppen henge der, begynner den å svinge med vinden. Og plutselig har den vært bortpå en kvist og festet tråden. Så krabber den opp et stykke. Den venter på et nytt vindpust, og så seiler den bort til en gren og fester tråden der. Og så er det opp igjen og vente nye vindpust, så han kan finne mange ankerfester for nettet sitt. Og han klatrer og fester tråder, og klatrer og fester tråder. Når hele nettet er ferdig, kan han klatre rundt og bite over de trådene han ikke trenger lenger.

Jeg vet ikke hvor gode øyne en edderkopp har. Men når han går rundt og pusser på nettet, så stanser han kanskje ved den første, lange tråden. Han titter oppover tråden, og ser at den forsvinner i ingenting. Så tenker han kanskje at han kan da ikke ha bruk for noe som forsvinner i ingenting. Så biter han over den tråden også. – Og dermed svusj, så raser hele nettet sammen!

Jeg vet ikke om dette er din historie? Du vokste kanskje opp med en barnetro, men så tålte ikke barnetroen overgangen til voksentro, og så bet du over den tråden som går oppover til Gud?

Det er en del som føler at det er dette som foregår i landet vårt for tiden, at vi er i ferd med å bite over den ene tråden som holder hele samfunnet oppe. Det er tre viktige jubiléer på gang i Norge, og det er god grunn til å følge med på hva som foregår. For disse jubiléene har med oss å gjøre. Hvilke tråder i samfunnsveven har vi ikke bruk for lenger, og hvilke tråder må vi for all del beholde?

Det ene jubiléet er et tusenårs-jubiléum: I 2024 var det 1000 år siden Olav den hellige gikk i land på Moster i år 1024, og vi fikk KRISTENRETTEN inn i lovene våre. Det kom noe nytt inn i lovene våre. Kristenretten lærte oss å ha respekt for Gud og mennesker. Det skulle ikke være de med penger som bestemte alt. Og det skulle ikke være de med nok våpen som bestemte alt. Og heller ikke mektige familier. Nei, landet skulle styres etter Guds vilje. Da måtte alle lytte etter Guds vilje. Folket samlet seg på tinget, slik våre representanter samler seg på Stortinget. Norge ble delt inn i fire tingområder: Frostating i nord, Gulating i vest, og Borgarting og Eidsivating på Østlandet.

Vi har ikke kristenretten fra Moster skriftlig, men mange har lært utenat hvordan kristenretten fikk plass i lovene rundt i landet. «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov legges øde,» sto det i Frostatingsloven. Disse ordene ga trønderne MOTSTANDSRETT. Det var en revolusjon! Folket kunne altså avsette en konge, hvis han satte sin vilje over loven, hvis han ble maktsyk og tyrannisk. Det var Frostatingsloven.

Gulatingsloven på Vestlandet starter slik: «Dette er det første i våre lover at vi skal vende oss mot øst og be den hellige Kristus om fred og om at vi kan holde vårt land bebodd og vår konge uskadd. Kongen skal være vår venn og vi hans, og Gud skal være alles venn.»

Vi merker at vennligheten var kommet inn i lovene!

De første tegnene på et nytt menneskeverd i de nye lovene var forbud mot å sette uønskede barn ut i skogen til å dø. For Gud er alles skaper! Sakte, men sikkert ble slaveriet opphevet i Norge! For Gud er alles skaper! Og alle skulle begraves på én og samme kirkegård, høy og lav. For Gud er alles skaper! Og alle har samme verdi for Gud og skal ha samme verdi for mennesker.

Det andre jubiléet er et 750-års-jubileum. Landslov-jubiléet. I år 1274 fikk kong Magnus Lagabøte gjennomført en felles landslov for alle de fire tingområdene i Norge. Landsloven løftet opp den fattige og stakkaren og gav ham og henne menneskeverd.

En fattig som var arbeidsufør, og så seg nødt til å stjele for å livnære seg selv og familien, han skulle ikke straffes. Kvinner fikk arverett og eiendomsrett.

I enhver dom skulle dommerne lytte til Guds fire døtre: SANNHET OG FRED, RETTFERDIGHET OG BARMHJERTIGHET. I enhver rettssak skulle dommen prøves på om dommen bidro til sannhet og fred, rettferdighet og barmhjertighet.

Alt ble ikke herlighet og glede med en gang. Men kristenretten og landsloven satte dørene åpne for Guds vilje i landet: sannhet og fred, rettferdighet og barmhjertighet.

Guds vilje! Guds vilje er som edderkoppens første tråd. Denne tråden kommer ovenfra, fra vår Skaper og Gud, og gir liv til samfunnet og hvert menneske. Kristenretten og Landsloven praktiserer den tredje bønn i Fadervår: «La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.»

Vi kan alltid bli bedre til å prioritere sannhet og fred, rettferdighet og barmhjertighet, for det vil alltid være noen som tråkker på andre for å komme opp selv. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på krenkelser av menneskeverdet både i vår tid og på Olav den helliges tid. Men det var dører som ble åpnet! Ideen om alle menneskers verd ble lagt inn i folket vårt med kristenretten. Kristenretten sa at den som krenker et menneskes verd får med Gud selv å gjøre. For det er Gud som skaper hver enkelt av oss, og han følger med på hvordan det går med oss, og hvordan vi behandler hverandre.
Legg merke til hva som står i Ordsp 14,31: Den som er hard mot en stakkar, håner hans skaper, den som er mild mot de fattige, ærer Gud.

I årene framover forbereder Norge seg på enda et jubileum. I år 2030 er det tusen år siden Olav den Hellige døde på Stiklestad. Helligolav er blitt symbolet på kristningen av Norge. Og her gjelder det å følge med!

På Nasjonalbiblioteket har vi en nasjonalbibliotekar som heter Aslak Sira Myhre. Han bygde opp en stor utstilling til Landslovjubiléet. Aslak Sira Myhre er en meget våken mann. Han forteller hvor overrasket folk blir over hvor sterk kristendommen er i Landsloven. – Nå er han med i Nasjonalkomitéen for 1030-jubiléet. Han er bekymret for det han kaller SEKULARISERING AV FORTIDEN. Han sier at det er krefter som vil skrive kristendommen ut av Norges historie foran dette jubiléet. (Vårt Land 1.10.2024) Her gjelder det at alle er våkne fram mot jubiléet i 2030.

For å si det med andre ord: Det er noen som vil bite av den tråden som kommer ned ovenfra, fordi de ikke ser – eller ikke vil se hvor tråden kommer fra.

MEN: Vil livet ditt falle sammen hvis du biter av tråden som kommer ovenfra og ned i ditt liv? Vil Norge rase sammen dersom tråden til Guds vilje skrives ut av vår historie? Er det norske samfunn et vakkert edderkoppnett som faller fullstendig sammen dersom myndighetene biter over tråden som går oppover og ender der vi ikke kan se? Vil samfunnet falle sammen dersom vi mister respekten for vår skaper? Vil lovløsheten overta dersom gudsfykten blir borte?

Det er ikke sikkert! For det er ikke slik at Gud er avhengig av at vi og verden holder tak i ham. Gud holder tak i verden, han skaper den hele tiden og skaper oss hele tiden. Verden er hans skaperverk, enten vi tror det eller ikke. Gud kan bruke mennesker som ikke tror på ham.

Tenk på det! La meg ta et par eksempler: Det finnes kjøpmenn som ikke bryr seg om kundene sine, men bare er opptatt av å tjene penger. Men for å få penger må de skaffe deg og meg mat og bidra til at livet holdes oppe på jorden. Et annet eksempel: Det finnes leger som ikke bryr seg om pasientene sine, men som bare er opptatt av å gjøre karriere og få berømmelse. Men for å bli berømte må de hjelpe mennesker med våre sykdommer og lidelser.

Gud har sine metoder for å ta vare på sitt skaperverk. Han kan bruke mennesker selv om de ikke er opptatt av å gjøre Guds vilje. Gud skriver sine lover inn i alle menneskehjerter, enten de tror på ham eller ikke. Paulus skriver om det i Romerbrevet:

Når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres tanker enten anklager eller forsvarer dem. Rom 2,14-15

Men Gud vil ikke bare styre mennesker, han vil frelse mennesker! Han vil åpne våre øyne så vi ser, så vi forstår at Gud ser, og så vi kan spille på lag med vår skaper.

Gud vil ikke bare være vår Skaper, han vil være vår Far! Dersom vi har vendt oss bort fra ham, så roper han etter oss, og ber oss snu oss rundt og møte blikket hans. Da vil han også vise oss de store sammenhenger i livet og i tilværelsen.

Løft ditt hode, du raske gutt! Om et håp eller to blir brutt,

blinker et nytt i ditt øye, straks det får glans fra det høye!

(Bjørnstjerne Bjørnson: En glad gutt 1860)

Til slutt:

Hvordan er det med deg, og din livsvev? Passer du på at du ikke biter av den tråden som holder hele livet ditt oppe, den som henger fast der oppe, så høyt at du ikke kan se det? En måte å feste grepet i den tråden hver dag, er å be Fadervår. Du som ber Fadervår hver dag, holder fast i det som kommer ovenfra. Vi sang det før andakten: «Med et Fadervår i pakt skal du aldri gyse.»

Fadervår er syv enkle bønner. Det tar bare et halvt minutt å be Fadervår. Det har alle tid til i løpet av dagen! Selv om Fadervår bare tar et halvt minutt, så vil du merke at de syv korte bønnene er dører inn til hele kristendommen og hele ditt og mitt liv!

La oss be den bønnen Jesus har lært oss!

Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden, slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.

Vi skal synge tre vers fra fedrelandssalmen. Vers seks er en god oppsummering av dagens tema:

Vil Gud ikke vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja.

Vil Gud ikke verja by og land, kan vaktmann oss ikke tryggja.

Så vakta oss Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja! Amen.

Nummer 757 i salmeboka, og vi synger vers 1 og 2 og vers 6.

[Gud er alle menneskers skaper, enten de vet det eller ikke. Gud kan bruke mennesker som ikke tror på ham. Derfor kan troende og ikke-troende arbeide sammen til menneskenes beste i politikk og næringsliv. Det har mange av oss erfart. Det er ikke absolutt nødvendig å tenke likt for å arbeide sammen, selv om det kan være en fordel. Det er ikke nødvendig å se like langt fremover for å kunne dra i samme retning, selv om det er en fordel. Alle mennesker av god vilje kan arbeide sammen for å nå gode mål.]