Ressurssider til

                                               LA TEKSTENE TALE

                                               En håndbok til Tekstbok for Den norske kirke

                                               av Harald Kaasa Hammer

                                               Utgitt av Eide forlag 2011

                                                           Kontakt: hkhammer@online.no  og post@eideforlag.no

Gå til hovedsiden

09 - Romjulssøndag

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

Salme 1,1-6

De to veier

 

1 Tim 3,16

Gudsfryktens mysterium

 

Matt 2,13-15

Flukten til Egypt

 

2 Mos 1,15-21

Jordmødrene fryktet Gud

 

Apg 7,17-22

Moses var full av kraft

 

Luk 2,36-38

Profeten Anna fortalte om barnet

  1996 1998 2007

Jes 66,10-13

Gled dere med Jerusalem

 

Rom 11,33-36

Hvor ufattelige hans veier

 

Luk 2,25-35

Simeons lovsang

 1996 1998 2000 2007

Fortelling: Luk 2,22-40 Jesus blir båret frem i tempelet

Poetisk tekst: Salme 71, 4 / 6 / 7 Omkved: v 2 Du dro meg fram av mors liv

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·      Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·      Tekstboken 1977 og 2011

·      Prekenelementer til denne dagen

·      Oversikt over andre prekensider

 

·         Tegn og tro

·         Guds skjulte historieplan

·         .

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - Søndag etter jul: Jes 63,7-9 om Herrens velgjerninger og frelse, er tatt ut. Gal 4,4-7 er flyttet til MB I. Luk 2,25-38 er fordelt på Romj II om Anna og Romj III om Simeon. Jes 2,2-5 er flyttet til 2sia III og starter med vers 1. Kol 2,8-10 er tatt ut. Joh 1,16-18 er flyttet til 3siå III og starter med vers 15.

         2011: Det er fire nye tekster: Salme 1,1-6; 2 Mos 1,15-21; Apg 7,17-22; Jes 66,10-13. 1 Tim 3,16 er hentet fra KrÅp II. Matt 2,13-15 er hentet fra Sejul T. Rom 11,33-36 er hentet fra Treen I.

         Overlapping: Luk 2,25-35 overlapper med Luk 2,22-40 på Kyndel III. Rom 11,33-36 overlapper med Treen II.

Prekenelementer

Jødefolket som tegn eller tjener?

Det er to stikkord som er nødvendige når vi snakker om jødefolket: tegn og tjener. Mange er opptatt av jødefolket som et tegn, for eksempel at en del av jødefolket er samlet i det gamle Jødeland.

Men jødefolket er ikke bare et tegn i verdenssamfunnet. Gud har mye større oppgaver for dette folket enn å være et tegn. Gud har skapt dette folket til å være hans tjener. Og han har bevart dette folket, også i tider hvor de har vært langt borte fra sin bestemmelse.

Likesom Jesus vil frelse oss enkeltmennesker tilbake til vårt rette element, vil han frelse jødefolket tilbake til Guds hensikt med dem, nemlig å bringe Guds velsignelse til alle andre folkeslag. Nøkkelordet her er Guds kall til Abraham: I deg skal alle slekter på jorden velsignes. 1 Mos 12,3

         I dette nøkkelordet om jødefolket ligger det et kall til å velsigne Abrahams ætt. Det betyr ikke at vi skal godta alt de gjør. Vi skal ikke overse deres brudd på Guds gode vilje. Tvert i mot! Vi skal gjøre alt vi kan for å lede dem tilbake til Guds hensikt og mål med dette folket.

Det er ikke nok!

Gud skapte jødefolket med Abraham som stamfar for at det skulle bringe velsignelse til alle oss andre folkeslag på jorden. Jødefolket var og er naturlig nok stolte av å være Guds utvalgte folk, men de glemte fort sitt oppdrag. Derfor må de minnes om sin misjon. Legg merke til hva Gud sier til dem gjennom profeten Jesaja: Det er ikke nok at du er min tjener som skal reise opp igjen Jakobs stammer og føre de bevarte av Israel tilbake. Jeg gjør deg til et lys for folkeslag, så min frelse kan nå til jordens ende. Jes 49, 6

         Denne profetien er fremdeles aktuell å holde fram for jødefolket. Jødedommen er den eneste av verdensreligionene som har misjon som fremmedord, - ja, det er nærmest et skjellsord. Jødene ønsker ikke å utbre sin tro til andre enn dem som er født som jøder.

Messiashemmeligheten

På Jesu tid levde forventningen om en politisk Messias, en frelserkonge som skulle befri jødefolket og gjenreise staten Israel. Jesus forbød disiplene å bruke Messias-tittelen når de fortalte andre om ham. (Mark 8,29-30) Antagelig var han redd for at folket ville presse ham inn i sine politiske forventninger, og gjøre ham til konge med makt. (Joh 6,15) Men til sine venner sa han åpent at han var den Messias som skulle komme. (Joh 4,25-26)

         Det var tydelig at Jesus ikke kom bare for å gjenreise en stat, og gjenreise jødefolkets selvfølelse. Han kom for å gjenreise jødefolkets oppdrag: å bringe velsignelse og frelse til alle folkeslag.