Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE - en
håndbok til Tekstbok for Den norske kirke,
utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011. |
||||
10 - Nyttårsaften |
||||
Fork 3,1-2.4-7.11a Alt har sin tid 1 Pet
1,22-25 Herrens ord varer til evig tid Luk 13,6-9 Fikentreet som ikke bar frukt |
Jer 29,10-14 Fredstanker, fremtid og håp 2 Pet
3,13-15a.17-18 Forventning Joh 14,27 Min fred gir jeg dere |
Klag 3,22-26 Herrens miskunn er ikke forbi 1 Joh
1,5-7 Dersom vi vandrer i lyset Matt 11,25-30 Jeg vil gi dere hvile |
||
Fortelling: 1 Mos 28,10-29,1 Jakobs drøm Poetisk tekst: Salme 121, 1 / 2 / 3-4
Omkved: v 8 Jeg løfter mine øyne til fjellene |
||||
Gå til: |
Andre ressurser til dagens tekster og
tema: |
|||
· Prekener: klikk på årstallet under teksten |
· . |
Egnet for hjemmet, skolen og KONFIRMANTUNDERVISNINGEN. Oversettelse og presentasjoner 149 kroner. Bestilles fra www.delkforlaget.no |
||
Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977
1977 - Nyttårsaften:
Fra Salme 103,1-4.8-12, er vers 1-4 flyttet til 5siå III, og utvidet med vers
5-6 om at Herren gjør deg ung igjen som ørnen og frelser. Vers 8-12 er ikke
med i tekstboken: Så langt søm øst er fra vest tar han syndene bort, men er
delvis ivaretatt med Mika 7,19 på 20sit III. 1 Joh
1,5-7 er flyttet til tredje rekke. Klag 3,22-26 er flyttet til tredje rekke. 2011: Nye tekster er Fork
3,1-2.4-7.11a og 1 Pet 1,22-25. Jeremia 29,11-14a
er hentet fra 5sepå I, men er utvidet med vers 10 og 14b, slik at ordene
forankres i den historiske situasjon: Frelsestiden vil først inntreffe etter
bortføringen til Babylon. Matt 11,25-30 er hentet fra 22sepi II. Overlappinger i 2011: 1 Pet 1,22-25 overlapper med vers 18-23 på 2på II. Jer 29,10-14 leses også på 6sip I. 2 Pet
3,13a-15.17-18 overlapper med vers 8-15 på Rettf
III. Matt 11,25-30 overlapper med vers 28-30 på 9sit I. |
||||
Prekenelementer
Å takke er en kunst Hva er det som
foregår når vi takker? Å takke er å få øyenkontakt med den som gir oss gaven,
og legge merke til hva som skjer mellom oss når gaven overrekkes. Å takke er
å få øye på omtanken bak gaven. Den som takker, tar imot gaven som et
kjærtegn, og smiler opp mot den som gir. Takken får gaven til å lyse, både
for den som får og for den som gir. En måte å takke på er å gi gaven en
hedersplass i hjemmet vårt. Da ser vi på gaven som et vennskapsbånd. Vi
trenger også å lære å ta imot takk
"Det var
da så lite!" sier vi kanskje, og blir litt sjenerte. "Ja, det var
kanskje lite for deg, men det var stort for meg," svarer kanskje den
andre. Både gaven og takken er et
vennskapsbånd. Når vi får en synlig takk, bør den få en synlig plass i
hjemmet, så vi stadig minnes om den som oppdaget vennskapet og kjærligheten
bak gaven vi ga, og som tok imot kjærligheten ved å takke. Det er ikke så
enkelt å være menneske. Vi trenger å ta vare på de lyspunktene vi kan. Å
takke er livskunst
I perioder av
livet kjenner vi på at vi har så mye å takke for. Det er naturlig å takke når
vi er i Guds hus. I kirken får vi hjelp av salmene til å sette ord på våre
bønner og våre lengsler og vår takk. Gud ser og kjenner våre tanker. Og han
tar imot vår takk, også når vi ikke finner ord, - når takken bare blir et
varmt sukk mellom alle minnene som driver gjennom tankene. Takk er en viktig del av
menneskelivet. Det ligger mye sunnhet og livsrikdom i det å takke. Den som
har fått takken inn i blodet, er et rikt menneske. Tell dine velsignelser,
sier de ofte i den engelske verden. Count your blessings, name them one by one! You will be surprised of what your God has done! Tell
din Guds velsignelser, glem ingen av dem bort! Du
vil bli forundret over alt som han har gjort! Tell dine
velsignelser. Det lyser opp inne i oss når vi begynner å takke. Å
takke Gud gir lys i troen
Takk er en viktig
del av troens dagligliv også. Vi merker det samme når vi takker Gud, som vi
merker når vi takker mennesker. Når vi kommer i gang med å takke, blir troen
lysere og gladere. Hvis takken blir en del av troen, da
kveles ikke troen ved at vi graver oss ned i egne synder og nederlag.
Meningen med å preke tilgivelse er jo ikke å deprimere oss, men at vi skal
bli tilgitt, og frie til å gripe om Guds gode gaver med takk. Hvis takk blir en del av troens
dagligliv, så blir ikke troen kvalt av alt vi ikke forstår, og alt vi ikke
kan gjøre noe med. Da fester vi øynene på det vi forstår, - og livet blir
lettere å leve. |
||||