Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE - en håndbok til Tekstbok for Den norske kirke, utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011.
Gå til hovedsiden
12 - Kristi åpenbaringsdag
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
Jes 60,1-6 Herrens herlighet over deg 2001 Ef 3,1-7 Kristi mysterium Matt 2,1-12 Vismennene hyller Jesus 1997 2003 2005	Jes 49,1-7 Et lys for folkeslag Rom 15,4-6 Håp som skriftene gir 1998 Luk 2,40-52 Jesus som tolvåring i tempelet 2021			Jes 51,4-8 Frelsen varer fra slekt til slekt 2 Kor 4,1-6 Kristi herlighet Joh 12,42-47 Kommet som lys til verden 1998
Fortelling: Matt 2,1-12 Vismennene hyller Jesus Poetisk tekst: Salme 72, 10a / 10b-11 / 12 Omkved: Salme 95,6 Kongene skal komme med gaver
Gå til:		Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Prekener: klikk på årstallet under teksten · Tekstboken 1977 og 2011 · Prekenelementer til denne dagen		· Guds skjulte historieplan · Samvittighet · I verden, men ikke av verden	En ny menighetsutgave av LILLE KATEKISME og de andre bekjennelsesskriftene. Egnet for hjemmet, skolen og KONFIRMANTUNDERVISNINGEN. Oversettelse og presentasjoner ved Harald Kaasa Hammer. 149 kroner. Bestilles fra www.delkforlaget.no
Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977 1977 - Kristi åpenbaringsdag: Ef 3,1-6 har fått vers 7 i tillegg. Salme 72,8-17 om kongene som kommer med gaver, er tatt ut, men teksten er delvis ivaretatt med Jes 60,1-6 som kom i stedet. 1 Tim 3, 16 er flyttet til Romj I, men vers 14-15 om hvordan en skal ferdes i Guds hus, er tatt ut. Joh 8,12 er flyttet til Kyndel III. 2011: Jes 49, 1-6 er hentet fra 3sekråp II og har fått vers 7 i tillegg. Rom 15,4-6 er hentet fra 2sia I. Luk 2,40-52 er hentet fra en tilleggstekst på KrÅp. Jes 51,4-8 er ny tekst. 2 Kor 4,1-6 er hentet fra en tilleggstekst denne dagen og har fått vers 1-2a i tillegg. Joh 12,44-47 er hentet fra 22sepi I, og har fått vers 42-43 i tillegg. Ingen av tekstene overlapper med tekster på andre kirkeårsdager.
Prekenelementer Til Matt 2,1-12: Når historien overstråler legendene Det glitrer av denne teksten. Det er eventyrglans over den, og fortellingen er mesterlig fortalt. Det er vel ingen bibelfortellinger som senere er blitt så utbrodert med legender som denne. Hvis jeg spør barn hva vismennene het, så kommer det som erter av en sekk: Kaspar, Melkior og Baltasar! Vi finner ikke disse navnene i Bibelen, de er kommet til etter hvert. - Origenes som døde år 254 var den første som anslo antallet vismenn til tre, ettersom det var tre gaver. (Conradin Ferrari d’Occhieppo: Betlehemsstjernen - hva var det som hendte? Universitetsforlaget 1983, s 22) - Navnene deres finner vi for første gang på en altertavle i Nord-Italia i år 560: Kaspar, Melchior og Baltasar. (s 22) - Like før sin død i 1375, samlet Johannes av Hildesheim de fleste legendedelene til en bok på om lag 140 sider. Her sies det at de tre var konger, og kom fra tre land i India (G Kyhlberg: Heliga tre konungar, Stockholm 1940, s 35). Apostelen Thomas døpte dem senere (s 79), og gjorde dem til biskoper (s 80). Dermed kan man også kalle kongene for hellige. I Det nye testamente betyr hellig det samme som kristen, og ingen kan bli kristne før de har møtt Kristus og tatt imot hans frelse. Det er spennende å lese om hvordan dagens prekentekst har inspirert til legender og from diktning gjennom hele kirkens historie, Det er nyttig for oss for å lære tidligere kristne å kjenne, hva som har vært viktig for dem og hva de har drømt om. Men når vi i dag leser teksten fra Bibelen, er det selve bibelteksten som er hovedsaken. Det betyr ikke at vi skreller av glitteret av dagens tekst og gjør den kjedelig. Det er heller å pusse teksten til den får tilbake sin egen lysglans. Vi arvet en gang en gammel taklampe. Den hadde en slags smijerns-form og den trengte absolutt maling. Men da vi skulle skrape av den gamle malingen, viste det seg at det ikke var smijern, men massiv messing under. Plutselig ble hele familien engasjert. Etter hvert som vi skrapte og vasket og pusset, begynte lampen å skinne og stråle som gull. Slik er det å gå inn i denne bibelteksten også. Bibelteksten er finere enn all pynten som folk har gitt den etterpå. Når vi pusser den, skjer det noe med oss. Den er ikke lenger bare en fin fortelling, som er fascinerende å lese. Den sier noe om oss og vårt liv. Den åpner lukene våre, så vi ser verden og livet vårt i et nytt lys.