Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE - en håndbok til Tekstbok for Den norske kirke, utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011.
Gå til hovedsiden
15 - 4. søndag i åpenbaringstiden / 68 26. søndag i treenighetstiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
Salme 146,1-10 Herren åpner blindes øyne 1999 Rom 16,25-27 Mysteriet er kommet for dagen Luk 18,35-43 Den blinde ved Jeriko 2001 2001-fam 2014-tgj		2 Mos 3,10-12; 4,10-16 Hvem har gitt mennesket munn? Rom 9,20-24 Jeg viser godhet mot den jeg vil Joh 9,1-7.35b-38 Mannen som var født blind 2002 2004-fam 2018		Ordsp 14,21-22.25.31 Stakkaren og skaperen Fil 1,20 At Kristus skal bli opphøyd Luk 13,10-17 Jesus helbreder
Fortelling: Luk 18,35-43 Den blinde ved Jeriko Poetisk tekst: Salme 102, 16 / 17 / 18 Omkved: v 19b Herren vil vise seg i sin herlighet
Gå til:	Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Prekener: klikk på årstallet under teksten · Tekstboken 1977 og 2011 · Prekenelementer til denne dagen	· Guds skjulte historieplan		I desember 2018 kommer en ny menighetsutgave av LILLE KATEKISME og de andre bekjennelsesskriftene. Egnet for hjemmet, skolen og konfirmantundervisningen. Oversettelse og presentasjoner ved Harald Kaasa Hammer. 149 kroner. Bestilles fra www.delkforlaget.no
Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977 1977 - 3. søndag etter Kristi åpenbaringsdag: 2 Kong 5,1-5.9-15 er flyttet til Enh F. Rom 1,16-17 er flyttet til Såm I og 13sit III. Joh 4, 46-54 om offiseren i Kapernaum er tatt ut, men parallellen Matt 8,5-13 er lagt til 18sit II. Jes 49,1-6 er flyttet til KrÅp II og har fått med vers 7. Gal 2,19-20 om å være korsfestet med Kristus er tatt ut. Joh 4,27-42 er flyttet til 13sit III og har der vers 27-30 og 39-43. 2011: Salme 146,1-10 er hentet fra 15sepi I. Rom 16,25-27 var tilleggstekst på 4sia. Luk 18,35-43 er hentet fra Fastel I. Jesu lidelsesvarsel og den blinde er altså delt i to tekster. 2 Mos 3,10-12;4,10-16 har hentet 3,11-12 fra 22sepi I, men er ellers ny tekst. Rom 9,20-24 er ny tekst. Joh 9,1-7.35b-38 er hentet fra 20sepi II. Ordspr 14,21-22.25.31 er ny tekst. Fil 1,20 er hentet fra 19sepi II. Luk 13,10-17 var tilleggstekst 18sepi. Overlapping: Fil 1,20 leses også på 17sit III, men har der vers 20-26.
Prekenelementer Til Joh 9,1-7.35b-38: Er det en mening med alt som skjer? Dette er et spørsmål som griper dypt ned i følelsene hos den enkelte av oss. Vi er inne i lidelsens mysterium. Men også inn i mysteriene er det lysstråler. Noe kan vi vite, selv om mye er skjult. "Det er en mening med alt som skjer," sier noen. Det er en farlig tanke. En slik tanke kan lede oss til den tro at det er én mening med alt som skjer, og den meningen ligger hos Gud. Da er det godt at vi har Det gamle testamente. Det gamle testamente er en lang historie om mennesker som handler på tvers av Guds planer, og gjør det som ikke var Guds mening. Jesus snakket om Pilatus som drepte noen galileere mens de holdt på å ofre. Var det Guds mening? Nei, det ansvaret må Pilatus ta! Luk 13,1-5. Så lenge vi er i denne verden, er vi utsatt for andre menneskers synd, og våre synder kan gå ut over andre mennesker. Det er vårt ansvar og ikke Guds. Han har sagt hva han vil og han mener. Noen ulykker har en mening. Det er når jeg har den onde mening å skade et medmenneske. Men ofte handler vi i tankeløshet. Hvis jeg kjører med promille og skader noen, da skjer ulykken uten at jeg ville det, det er en hensiktsløs ulykke. Men ansvaret er mitt. Ingen skal skylde på Gud for det som skjedde. De fleste trafikkulykker er hensiktsløse ulykker, de skjer ikke i den hensikt å skade noen. Mening, meningsløst eller uforståelig? Hvis vi sier om en lidelse at det er nok en mening med det, uttaler vi oss om noe vi ikke har greie på! Og vi vet ikke hvordan det virker på den vi sier det til. Vi kan tro at det er en trøst, men det kan like gjerne oppleves som et slag i ansiktet: "Jasså, mener du at jeg har fortjent det? Eller mener du at Gud tok livet av mannen min for å lære meg noe? Hva slags Gud er det?" Like ille kan det virke hvis vi sier at det er meningsløst, eller at Gud ikke har gjort det som har skjedd: "Er ikke Gud Gud lenger? Har han mistet styringa?" I stedet for å si at der er en mening med det, eller at det er meningsløst, kan vi si at det er uforståelig. Da uttaler vi oss ikke om Gud, men om oss selv. Helbredelser er tegn på en ny tilværelse etter denne Jesus gjorde tegn midt inn i vår tilværelse med en del direkte ondskap og mye uforståelig lidelse. Alle Jesu helbredelser var tegn på at han en dag skal skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Han er mektig til å reise døde opp til nytt liv. Jesus er mektig til å åpne blinde øyne, for han har fått all makt i himmel og på jord. Men han gjør det ikke på den måten som vi kunne ønske oss. Måten han tar denne makten på er ikke å fjerne all lidelse i denne tilværelsen. Det som skjer i denne tilværelsen er bare tegn på det som skal komme, når han skaper en ny verden. Denne verden lar seg ikke reparere, for den er skadet av menneskers egoisme, den har falt fra Guds gode vilje, og den rystes av fiendskap mot det gode. Et nøkkelord til å forstå denne verden er det Gud sier rett etter syndefallsberetningen: 1 Mos 3, 22-23 Herren Gud sa: "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!" Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av.