Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE

Gå til hovedsiden

15 - 4. søndag i åpenbaringstiden / 68 26. søndag i treenighetstiden

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

Salme 146,1-10

Herren åpner blindes øyne

 1999

Rom 16,25-27

Mysteriet er kommet for dagen

 

Luk 18,35-43

Den blinde ved Jeriko

 2001 2001-fam 2014-tgj

2 Mos 3,10-12; 4,10-16

Hvem har gitt mennesket munn?

 

Rom 9,20-24

Jeg viser godhet mot den jeg vil

 

Joh 9,1-7.35b-38

Mannen som var født blind

 2002 2004-fam 2018

Ordsp 14,21-22.25.31

Stakkaren og skaperen

 

Fil 1,20

At Kristus skal bli opphøyd

 

Luk 13,10-17

Jesus helbreder

 

Fortelling: Luk 18,35-43 Den blinde ved Jeriko

Bibelsk salme: Salme 102,3.17-20 Vend øret til meg, skynd deg, svar når jeg roper

 

Gå til prekener:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·    Klikk på årstallet under teksten

·       Guds skjulte historieplan

 

Til Joh 9,1-7.35b-38: Er det en mening med alt som skjer?

Dette er et spørsmål som griper dypt ned i følelsene hos den enkelte av oss. Vi er inne i lidelsens mysterium. Men også inn i mysteriene er det lysstråler. Noe kan vi vite, selv om mye er skjult. "Det er en mening med alt som skjer," sier noen. Det er en farlig tanke. En slik tanke kan lede oss til den tro at det er én mening med alt som skjer, og den meningen ligger hos Gud. Da er det godt at vi har Det gamle testamente. Det gamle testamente er en lang historie om mennesker som handler på tvers av Guds planer, og gjør det som ikke var Guds mening.

         Jesus snakket om Pilatus som drepte noen galileere mens de holdt på å ofre. Var det Guds mening? Nei, det ansvaret må Pilatus ta! Luk 13,1-5. Så lenge vi er i denne verden, er vi utsatt for andre menneskers synd, og våre synder kan gå ut over andre mennesker. Det er vårt ansvar og ikke Guds. Han har sagt hva han vil og han mener.

         Noen ulykker har en mening. Det er når jeg har den onde mening å skade et medmenneske. Men ofte handler vi i tankeløshet. Hvis jeg kjører med promille og skader noen, da skjer ulykken uten at jeg ville det, det er en hensiktsløs ulykke. Men ansvaret er mitt. Ingen skal skylde på Gud for det som skjedde. De fleste trafikkulykker er hensiktsløse ulykker, de skjer ikke i den hensikt å skade noen.

Mening, meningsløst eller uforståelig?

Hvis vi sier om en lidelse at det er nok en mening med det, uttaler vi oss om noe vi ikke har greie på! Og vi vet ikke hvordan det virker på den vi sier det til. Vi kan tro at det er en trøst, men det kan like gjerne oppleves som et slag i ansiktet: "Jasså, mener du at jeg har fortjent det? Eller mener du at Gud tok livet av mannen min for å lære meg noe? Hva slags Gud er det?"

Like ille kan det virke hvis vi sier at det er meningsløst, eller at Gud ikke har gjort det som har skjedd: "Er ikke Gud Gud lenger? Har han mistet styringa?" I stedet for å si at der er en mening med det, eller at det er meningsløst, kan vi si at det er uforståelig. Da uttaler vi oss ikke om Gud, men om oss selv.

Helbredelser er tegn på en ny tilværelse etter denne

Jesus gjorde tegn midt inn i vår tilværelse med en del direkte ondskap og mye uforståelig lidelse. Alle Jesu helbredelser var tegn på at han en dag skal skape en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Han er mektig til å reise døde opp til nytt liv. Jesus er mektig til å åpne blinde øyne, for han har fått all makt i himmel og på jord.

Men han gjør det ikke på den måten som vi kunne ønske oss. Måten han tar denne makten på er ikke å fjerne all lidelse i denne tilværelsen. Det som skjer i denne tilværelsen er bare tegn på det som skal komme, når han skaper en ny verden. Denne verden lar seg ikke reparere, for den er skadet av menneskers egoisme, den har falt fra Guds gode vilje, og den rystes av fiendskap mot det gode. Et nøkkelord til å forstå denne verden er det Gud sier rett etter syndefallsberetningen:

1 Mos 3, 22-23 Herren Gud sa: "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!" Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av.