Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE - en håndbok til Tekstbok for Den norske kirke, utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011.
Gå til hovedsiden
16 - 5. søndag i åpenbaringstiden / 67 25. søndag i treenighetstiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
1 Mos 15,1-6 Han ble regnet som rettferdig Rom 4,1-8 Abrahams tro Mark 2,1-12 Den lamme mannen 2001		Salme 107,23-32 Han stilnet stormen 2 Kor 1,8-11 Han reddet oss fra å dø Matt 14,22-34 Jesus og Peter går på vannet 2000 2012	Salme 103,1-6 Han tilgir og leger Jak 5,13-16 Forbønn, salving og omsorg 1998 2003 Joh 5,1-15 Den syke ved Betesda 1998
Fortelling: Mark 2,1-12 Jesus og den lamme mannen Poetisk tekst: Salme 29, 3 / 9b-10 / 11 Omkved: v 2 Herrens røst over vannene
Gå til:	Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Prekener: klikk på årstallet under teksten · Tekstboken 1977 og 2011 · Prekenelementer til denne dagen	· Skriftemålets gave · Noen kontrollspørsmål
Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977 1977 - 4. søndag etter Kristi åpenbaringsdag: Jes 40,27-31 er flyttet til 4sip III, men har fått med vers 26. 2 Kor 1,8-11 er flyttet til andre rekke. Matt 8,23-27 hvor Jesus stiller stormen, er tatt ut, men ivaretas delvis av andre rekkes tekst, og en parallell leses på Skap III. Job 38,1-11 hvor Herren svarer Job ut av stormen, er tatt ut. 2 Tim 1,7-10 er flyttet til 17sit I, og har fått v 11-12 i tillegg. 2011: 1 Mos 15,1-6 og Rom 4,1-8 og Mark 2,1-12 er hentet fra 20sepi I. Salme 107,23-32 var tilleggstekst på 4sekrå. Matt 14,22-33 har fått vers 34 i tillegg. Salme 103,1-6 og Joh 5,1-15 er hentet fra 15sepi II. Jak 5,13-16 er hentet fra 2sif II. Det er ingen tekster som overlapper med tekster på andre kirkeårsdager.
Prekenelementer Til Matt 14,22-34: Tro og tvil og vantro Når vi sitter tørt og godt på land og når som helst kan ringe til alle våre, da kan vi gjøre oss våre tanker om dem som er i havsnød. Det er jo så mange som setter livet til i bølgene, hva hjelper det da å be? Og så kommer tvilens tanker. Men når vi står midt oppe i det, roper vi til Gud, enten vi tror eller tviler. Det er vel 60-70 % nordmenn som sier de tror på Gud. Men 95 % roper til Gud når de er i fare! Vi vet godt at det ikke er noen garanti å rope til Gud om hjelp. Men hva annet kan vi gjøre? Vi har jo hørt om mennesker som er blitt hjulpet på underfull vis. Det kan jo hende oss også! Det er tydelig at Jesus ønsket at Peter skulle ha slik tro at han kunne gjøre det Jesus kalte ham til. "Så lite tro du har!" sa Jesus, "Hvorfor tvilte du?" – "Hvorfor distanserte du deg?" står det på gresk. Ganske mange ganger sukket Jesus over at disiplene hadde så lite tro. Han kunne bli ganske oppgitt. Men han gav dem ikke opp. Ved slutten av disippeltiden sa han til Filip: Joh 14,9 "Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?" Det er så mange slags tvil: Tvil på at Gud finnes – tvil på at han vil frelse – og tvil på at undere kan skje, i hvert fall i mitt liv. Noen typer tvil må vi leve med. I perioder kjenner vi vel alle på tvilen. Vi kjenner hvordan tvilen drar proppen ut av troen, så troen tømmes for all tillit. Noen typer tvil må vi leve med., men andre typer tvil må vi stå til ansvar for. "Hvorfor tvilte du?" spurte Jesus. Hvis vi ikke sørger for næring til troen, havner vi i vantro. Slik tvil kan vi trekkes til ansvar for. Mirakeltro og frelsestro Er det troen som mangler når Gud ikke hjelper oss ut av nøden? Jeg kan ikke svare enkelt på det. Jeg finner heller ikke enkle svar i Bibelen. Men denne hendelsen på Genesaretsjøen avdekker i hvert fall at det er flere slags tro: Gudstro, mirakeltro og frelsestro. Frelsestroen hos Peter merker vi når han roper: "Herre, frels meg!" Jesus reddet ham. Frelsestroen er ganske enkel, og den blir besvart bare vi roper til ham. Det gikk ikke så bra med mirakeltroen. Peter ønsket å delta i Jesu mirakel, og ba om at Jesus skulle be ham ut til seg på bølgene. Legg merke til hva som skjedde! Peter gikk ikke ut på vannet bare ut fra sin egen tro. Han ville ha Jesu kall og vilje. Det andre som er grunn til å legge merke til er hvor Peter fester øynene. Det gikk greit så lenge han så på Jesus. Men da Peter merket hvordan det blåste, ble han redd og begynte å synke. Så ropte han på Jesus, og Jesus reddet ham.