Ressurssider til

                            LA TEKSTENE TALE

                            En håndbok til Tekstbok for Den norske kirke

                            av Harald Kaasa Hammer

                            Utgitt av Eide forlag 2011

                                    Kontakt: hkhammer@online.no  Bokbestilling www.eideforlag.no  

 

Gå til hovedsiden

17 - 6. søndag i åpenbaringstiden / 66 24. søndag i treenighetstiden

Salme 126,1-6

Tårer og jubelrop

 

Fil 1,2-6

Han som begynte, skal fullføre

 

Joh 6,63-69

Du har det evige livs ord

 2000

Salme 119,80-83

Fortærende lengsel

 1995

Kol 1,24-29

Lidelser og tjeneste

 

Luk 12,35-40

Lik tjenere som venter

 1999 2001

Ordsp 4,18-27

Bevar ditt hjerte

 1998

Åp 22,12-17

Jeg vil gjengjelde hver og en

 2004

Mark 13,21-27

Menneskesønnen kommer

 2002

Fortelling: Mark 4,35-41 Jesus stiller stormen

Poetisk tekst: Salme 42, 2 / 3 / 4 Omkved: v 9a Min sjel tørster etter Gud

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·      Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·      Tekstboken 1977 og 2011

·      Prekenelementer til denne dagen

·      Oversikt over andre prekensider

 

·         Tegn og tro

·         Det gamle og det nye menneske
- Kolosserbrevet

·         Belte om livet - Velkommen skal du være

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - 5. søndag etter Kristi åpenbaringsdag: Salme 37,1-7 er tatt ut: Å stole på Herren og gjøre det gode og legge sin vei i Herrens hånd. Temaene er delvis ivaretatt av første rekkes GT-tekst, og Salme 1 på Romj I, og Klag 3,26 på Nyaft III. Kol 3,12-17 er tatt ut, om å kle seg i medfølelse og kjærlighet, å tilgi og la Kristi ord få rikelig plass. Innholdet er delvis ivaretatt med Gal 3,27 på 2sit II og Same I, og Ef 4,32 på 10sit III, og Ef 5,19 på Høstt II. Matt 13,24-30 er flyttet til Såm III.

         2011: Det er tre nye tekster: Fil 1,2-6 og Salme 119,80-83 og Mark 13,21-27. Salme 126,1-6 er hentet fra 3sepå II. Joh 6,63-69 er hentet fra tilleggstekst på Skjær og 11sepi II. Kol 1,25-27 var tilleggstekst på KrÅp, men har nå vers 24-29. Luk 12,35-40 er hentet fra 2sia II. Ordspr 4,18-23 var tilleggstekst på 7sepi, og har fått vers 24-27 i tillegg. Åp 22,12-17 er hentet fra KrKo II.

         Overlapping: Salme 126,1-6 leses også på Same II. Åp 22,12-17 leses også på 3siå II.

Prekenelementer

Til Luk 12,35-40: Velkommen skal du være!

Kan du ikke se det for deg? Husbonden som kommer opp den siste bakken til gården, sliten etter en lang kveld. Når han kommer rundt den siste svingen, ser han at det brenner lys i alle vinduer. Han stanser litt, retter ryggen, og smiler: Jeg er ventet!

Straks han dunker stokken i døra, spretter den opp, og der står stolte og smilende tjenere klare til å løfte av ham frakken. De løsner støvlene av ham og henter tøflene fra peishylla. Det er helt eventyrlig.

Men vi trenger ikke gå til eventyrene. Tenk når vi tar imot gjester til jul, med fakkelbokser på gjerdestolpene, varm gløgg i entreen, og lysene nytent på spisebordet. Alt sammen stråler mot gjestene våre: Velkommen skal du være!

 

Det er mange måter å vente ham på. Vi vet ikke hvordan det blir når Jesus kommer igjen. Men Jesus vet det! Og det er han som forteller oss hvordan det kan være: At vi står og tripper innenfor døren, og vi har smilene klare til å stråle mot ham: "Velkommen skal du være!"

Det er ingen tvil om at dette er den aller beste måten å møte ham på. Vi er lykkelige, - og Jesus blir så glad at han sprenger alle rollemønster mellom herre og tjenere. Han ber oss gå til bords, og så binder Herren forkle på seg selv, og varter oss opp. - Det er ikke første gangen. Vi kjenner ham igjen fra Skjærtorsdag, da han vasket disiplenes føtter.

 

Spenn beltet om livet!

Jeg spente beltet om livet like før jeg kom inn i kirkerommet. Først tok jeg på den hvite prestekjolen. Det er dåpskjolen min. Ikke akkurat den jeg ble døpt i, men like lang. Dåpskjolen er lang nok for en voksen, fordi vi skal vokse i den. Den hvite kjolen er en påminnelse til meg om at jeg er døpt, og en påminnelse til alle dere om at dåpen har vi sammen. Vi hører Jesus til!

         Etter prestekjolen tok jeg på meg åket, dette lange tøystykket som henger rundt halsen min. Å bære dette åket er å bære ansvaret for å gi dere Guds ord, og lede menigheten på troens vei. Åket er en påminnelse til meg om hva jeg skal gjøre for dere, og det er en påminnelse til dere: Der er han som skal hjelpe meg å tro og å leve som en kristen.

         Jeg takker Gud for dåpen, når jeg tar på meg prestekjolen. Jeg ber om all hjelp jeg kan få, når jeg tar på meg åket. Og så spenner jeg beltet om livet, og tenker på dagens prekentekst: Spenn beltet om livet, lik tjenere som venter sin herre hjem og står klar til å lukke opp for ham, så snart han banker på.

         Er jeg utålmodig etter å høre ham komme? Ja, jeg er ofte det: Å, om du kunne komme akkurat nå, Jesus! - Andre ganger tenker jeg nok: Kan du ikke drøye litt til? Jeg er ikke helt klar til å møte deg i dag. Det kan være så mange grunner til det. - Men aller helst vil jeg være klar til å lukke ham inn, uansett når han kommer: Du er velkommen når du kommer! Når som helst!

Advarsler, ros og trusler

Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det, sa Jesus. Vi foreldre kjenner oss igjen. Første gang barna skulle være alene hjemme, ble det mange formaningsord, både advarsler, ros og trusler:

  • Dere må ikke leke med fyrstikker, det er forferdelig farlig!
  • Dere er så flinke, og vi er ordentlig stolte av dere!
  • Vi kan komme hjem når som helst!