Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
||||
17 - 6. søndag i åpenbaringstiden / 66 24. søndag i
treenighetstiden |
||||
Salme 126,1-6 Tårer og jubelrop Fil 1,2-6 Han som begynte, skal fullføre Joh 6,63-69 Du har det evige livs ord |
Salme 119,80-83 Fortærende lengsel Kol 1,24-29 Lidelser og tjeneste Luk 12,35-40 Lik tjenere som venter |
Ordsp 4,18-27 Bevar ditt hjerte Åp 22,12-17 Jeg vil gjengjelde hver og en Mark 13,21-27 Menneskesønnen kommer |
||
Fortelling: Mark 4,35-41
Jesus stiller stormen Bibelsk salme: Salme 42,2-4.6
Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud |
||||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
|||
· Klikk på årstallet under teksten |
||||
Til Luk 12,35-40: Velkommen skal du være! Kan du ikke se det for deg?
Husbonden som kommer opp den siste bakken til gården, sliten etter en lang
kveld. Når han kommer rundt den siste svingen, ser han at det brenner lys i
alle vinduer. Han stanser litt, retter ryggen, og smiler: Jeg er ventet! Straks han
dunker stokken i døra, spretter den opp, og der står stolte og smilende
tjenere klare til å løfte av ham frakken. De løsner støvlene av ham og henter
tøflene fra peishylla. Det er helt eventyrlig. Men vi
trenger ikke gå til eventyrene. Tenk når vi tar imot gjester til jul, med
fakkelbokser på gjerdestolpene, varm gløgg i entreen, og lysene nytent på
spisebordet. Alt sammen stråler mot gjestene våre: Velkommen skal du være! Det er mange måter å vente
ham på. Vi vet ikke hvordan det blir når Jesus kommer igjen. Men Jesus vet
det! Og det er han som forteller oss hvordan det kan være: At vi står og
tripper innenfor døren, og vi har smilene klare til å stråle mot ham:
"Velkommen skal du være!" Det er ingen
tvil om at dette er den aller beste måten å møte ham på. Vi er lykkelige, -
og Jesus blir så glad at han sprenger alle rollemønster mellom herre og
tjenere. Han ber oss gå til bords, og så binder Herren forkle på seg selv, og
varter oss opp. - Det er ikke første gangen. Vi kjenner ham igjen fra
Skjærtorsdag, da han vasket disiplenes føtter. Spenn beltet om livet! Jeg spente beltet om livet
like før jeg kom inn i kirkerommet. Først tok jeg på den hvite prestekjolen. Det
er dåpskjolen min. Ikke akkurat den jeg ble døpt i, men like lang. Dåpskjolen
er lang nok for en voksen, fordi vi skal vokse i den. Den hvite kjolen er en
påminnelse til meg om at jeg er døpt, og en påminnelse til alle dere om at
dåpen har vi sammen. Vi hører Jesus til! Etter prestekjolen tok jeg på meg åket, dette lange
tøystykket som henger rundt halsen min. Å bære dette åket er å bære ansvaret
for å gi dere Guds ord, og lede menigheten på troens vei. Åket er en
påminnelse til meg om hva jeg skal gjøre for dere, og det er en påminnelse
til dere: Der er han som skal hjelpe meg å tro og å leve som en kristen. Jeg takker Gud for dåpen, når jeg tar på meg prestekjolen.
Jeg ber om all hjelp jeg kan få, når jeg tar på meg åket. Og så spenner jeg
beltet om livet, og tenker på dagens prekentekst: Spenn beltet om livet, lik
tjenere som venter sin herre hjem og står klar til å lukke opp for ham, så
snart han banker på. Er jeg utålmodig etter å høre ham komme? Ja, jeg er ofte
det: Å, om du kunne komme akkurat nå, Jesus! - Andre ganger tenker jeg nok:
Kan du ikke drøye litt til? Jeg er ikke helt klar til å møte deg i dag. Det
kan være så mange grunner til det. - Men aller helst vil jeg være klar til å
lukke ham inn, uansett når han kommer: Du er velkommen når du kommer! Når som
helst! Advarsler, ros og trusler
Menneskesønnen kommer i den
time dere ikke venter det, sa Jesus. Vi foreldre kjenner oss igjen. Første
gang barna skulle være alene hjemme, ble det mange formaningsord, både
advarsler, ros og trusler:
|
||||