Prekenelementer
Til 1 Mos 3,1-8: Umiddelbare følger av fallet
Det er temmelig avslørende å se de
umiddelbare konsekvenser av syndefallet i 1 Mos 3.
Det første som viste seg var skammen
Mennesket, som Gud hadde skapt til å
herske over fugler og dyr og fisker, - mennesket, som Gud hadde satt til å
verne og dyrke haven, - mennesket, som Gud ga den tillit å få bestemme
dyrenes navn, - dette frie og taleføre mennesket gjemte seg for Gud.
Det andre som skjedde, var at mennesket
begynte å unnskylde seg
De tre klassiske unnskyldningene ble
umiddelbart tatt i bruk: «Kvinnen fristet meg» - «Kvinnen som du gav meg» -
«Slangen fristet meg». Vi bekrefter syndefallet hver gang vi trekker oss unna
ansvaret og unnskylder oss. (Rom 5,12 Synden kom på grunn av ett menneske, og
med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.)
1. "Kvinnen fristet meg!" sa
Adam. Og vi følger opp: "Jeg kunne ikke noe for det. Det var ikke min
feil. Det var hun som sa... Han kom og... De sa at jeg måtte..."
Vi
skal ikke skylde på andre! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er
fristerinnens ansvar at hun frister, og mitt ansvar at jeg gir etter. Jeg er
også i stand til å friste andre, og har mitt ansvar for det.
2. "Kvinnen som du ga meg!" sa
Adam. Og vi følger opp: "Hvor er Gud der mennesker fritt driver overgrep
og etnisk rensing?"
Vi
skal ikke skylde på Gud! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er
mennesker som står for urettferdigheten. Dette er også vi troendes til,
dersom vi vikler oss inn i urettferdighet! Dette må vi rydde opp i! Vi kan
nok undres over at Gud ikke griper inn og stopper ondskapen, men ondskapen er
vår, og Guds verdensstyre ligger langt over vår forstand. (Jes 55,8-9)
3. "Slangen fristet meg!" sa
Eva. Og vi følger opp: "Det er djevelen som er løs i krigen. Det er
fordervsmaktene som rår. Vi blir ridd av demoniske styresmakter."
Vi
skal ikke skylde på djevelen. - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Alt
dette er også vi troendes til, hvis vi vikler oss inn i urettferdige
strukturer! Dette må vi rydde opp i.
Å skylde på andre og på Gud og på
djevelen er å løpe fra ansvaret. Jak 1,13-14
Unnskyldninger på fristelsens tre
I språket vårt har vi et hav av
unnskyldninger: Ingen er fullkommen!
Alt flyter! Det er så mange tolkninger! Det er så vanskelig! Jeg får det ikke
til! Jeg kan ikke noe for det! Når ingen andre er glad i meg, så må jeg være
det selv! Gud kan da ikke være så stiv på det! Det er ikke så farlig! Det er
lov å prøve seg! Alle andre gjør det! Jeg gjør meg ikke bedre enn jeg er!
Pytt, pytt, en pølse i slaktetiden! Det du ikke vet, har du ikke vondt av!
Har du lyst, har du lov! Litt må man da unne seg!
På
fristelsens tre henger alle disse unnskyldningene, og tusen andre. Det er
bare å strekke seg opp og hente dem ned. Vi puster inn disse unnskyldningene
som en klam tåke, og blir fort avhengige av dem.
|