Ressurssider til

                            LA TEKSTENE TALE

                            En håndbok til Tekstbok for Den norske kirke

                            av Harald Kaasa Hammer

                            Utgitt av Eide forlag 2011

                                    Kontakt: hkhammer@online.no  Bokbestilling www.eideforlag.no  

Gå til hovedsiden

22 - 1. søndag i fastetiden

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

1 Mos 2,8-9;3,1-8

Syndefallet

 2003

Jak 1,12-16

Gud frister ingen

 

Matt 4,1-11

Jesus blir fristet

 1997 2003 Tekstgj-2013

1 Mos 4,1-7

Du skal være herre over synden

 

1 Kor 10,10-13

Ingen overmenneskelig fristelse

 

Matt 16,21-23

Om lidelsen og Peters protest

 Bok

2 Sam 12,1-10

Natan og David

 

Hebr 5,7-9

Jesus bad med høye rop

 

Matt 26,36-45

I Getsemane

 

Fortelling: 1 Mos 37,1-36 Josef og brødrene hans

Poetisk tekst: Salme 25, 5 / 6 / 7 Omkved: v 4 Vandre i din sannhet

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·      Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·      Tekstboken 1977 og 2011

·      Prekenelementer til denne dagen

·      Oversikt over andre prekensider

 

·         Vi trenger en håndsrekning

·         Noen kontrollspørsmål

·         Du skal være herre over synden!

·         Kosmos mot kaos, eller all makt?

·         Hvor kommer lidelsene fra?

·         Forsakelse

·         Fristelse, fall og unnskyldninger

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - 1. søndag i faste: Av 2 Mos 3,8-9:3,1-19 føres ikke 3,9-19 videre på denne dagen, men 3,8-15 leses på 2sif II. Vers 16-19 er altså ute av tekstboken, ordene til kvinnen og til mannen om de nye tilstander etter syndefallet. 1 Mos 4,3-7 føres videre, men vers 1-2 tas med. Jak 1,12-15 flyttes til første rekke og utvides til vers 16.

2011: 1 Kor 10,10-13 er ny tekst. 2 Sam 12,1-10 er hentet fra tilleggstekst 12sepi. Hebr 5,7-9 var tilleggstekst på Palm. Matt 26,36-45 er hentet fra Lang I.

Overlappinger i 2011: Matt 26,36-45 er leses også på Lang I, som har 26,30-27,50.

Prekenelementer

Til 1 Mos 3,1-8: Umiddelbare følger av fallet

Det er temmelig avslørende å se de umiddelbare konsekvenser av syndefallet i 1 Mos 3.

 

Det første som viste seg var skammen

Mennesket, som Gud hadde skapt til å herske over fugler og dyr og fisker, - mennesket, som Gud hadde satt til å verne og dyrke haven, - mennesket, som Gud ga den tillit å få bestemme dyrenes navn, - dette frie og taleføre mennesket gjemte seg for Gud.

 

Det andre som skjedde, var at mennesket begynte å unnskylde seg

De tre klassiske unnskyldningene ble umiddelbart tatt i bruk: «Kvinnen fristet meg» - «Kvinnen som du gav meg» - «Slangen fristet meg». Vi bekrefter syndefallet hver gang vi trekker oss unna ansvaret og unnskylder oss. (Rom 5,12 Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.)

 

1. "Kvinnen fristet meg!" sa Adam. Og vi følger opp: "Jeg kunne ikke noe for det. Det var ikke min feil. Det var hun som sa... Han kom og... De sa at jeg måtte..."

         Vi skal ikke skylde på andre! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er fristerinnens ansvar at hun frister, og mitt ansvar at jeg gir etter. Jeg er også i stand til å friste andre, og har mitt ansvar for det.

 

2. "Kvinnen som du ga meg!" sa Adam. Og vi følger opp: "Hvor er Gud der mennesker fritt driver overgrep og etnisk rensing?"

         Vi skal ikke skylde på Gud! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er mennesker som står for urettferdigheten. Dette er også vi troendes til, dersom vi vikler oss inn i urettferdighet! Dette må vi rydde opp i! Vi kan nok undres over at Gud ikke griper inn og stopper ondskapen, men ondskapen er vår, og Guds verdensstyre ligger langt over vår forstand. (Jes 55,8-9)

 

3. "Slangen fristet meg!" sa Eva. Og vi følger opp: "Det er djevelen som er løs i krigen. Det er fordervsmaktene som rår. Vi blir ridd av demoniske styresmakter."

         Vi skal ikke skylde på djevelen. - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Alt dette er også vi troendes til, hvis vi vikler oss inn i urettferdige strukturer! Dette må vi rydde opp i.

 

Å skylde på andre og på Gud og på djevelen er å løpe fra ansvaret. Jak 1,13-14

 

Unnskyldninger på fristelsens tre

I språket vårt har vi et hav av unnskyldninger: Ingen er fullkommen! Alt flyter! Det er så mange tolkninger! Det er så vanskelig! Jeg får det ikke til! Jeg kan ikke noe for det! Når ingen andre er glad i meg, så må jeg være det selv! Gud kan da ikke være så stiv på det! Det er ikke så farlig! Det er lov å prøve seg! Alle andre gjør det! Jeg gjør meg ikke bedre enn jeg er! Pytt, pytt, en pølse i slaktetiden! Det du ikke vet, har du ikke vondt av! Har du lyst, har du lov! Litt må man da unne seg!

         På fristelsens tre henger alle disse unnskyldningene, og tusen andre. Det er bare å strekke seg opp og hente dem ned. Vi puster inn disse unnskyldningene som en klam tåke, og blir fort avhengige av dem.