Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE
Gå til hovedsiden
22 - 1. søndag i fastetiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
1 Mos 2,8-9;3,1-8 Syndefallet 2003 Jak 1,12-16 Gud frister ingen Matt 4,1-11 Jesus blir fristet 1997 2003 Tekstgj-2013 2023		1 Mos 4,1-7 Du skal være herre over synden 1 Kor 10,10-13 Ingen overmenneskelig fristelse Matt 16,21-23 Om lidelsen og Peters protest Bok		2 Sam 12,1-10 Natan og David Hebr 5,7-9 Jesus bad med høye rop Matt 26,36-45 I Getsemane
Fortelling: 1 Mos 37,1-36 Josef og brødrene hans Bibelsk salme: Salme 25,4-8 Herren er god og rettskaffen, derfor viser han syndere veien
Gå til prekener:	Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Klikk på årstallet under teksten	· Vi trenger en håndsrekning · Noen kontrollspørsmål · Du skal være herre over synden! · Kosmos mot kaos, eller all makt?		· Forsakelse · Fristelse, fall og unnskyldninger · Hvor kommer lidelsene fra?
Til 1 Mos 3,1-8: Umiddelbare følger av fallet Det er temmelig avslørende å se de umiddelbare konsekvenser av syndefallet i 1 Mos 3. Det første som viste seg, var skammen Mennesket, som Gud hadde skapt til å herske over fugler og dyr og fisker, - mennesket, som Gud hadde satt til å verne og dyrke haven, - mennesket, som Gud ga den tillit å få bestemme dyrenes navn, - dette frie og taleføre mennesket gjemte seg for Gud. Det andre som skjedde, var at mennesket begynte å unnskylde seg De tre klassiske unnskyldningene ble umiddelbart tatt i bruk: «Kvinnen fristet meg» - «Kvinnen som du gav meg» - «Slangen fristet meg». Vi bekrefter syndefallet hver gang vi trekker oss unna ansvaret og unnskylder oss. (Rom 5,12 Synden kom på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.) 1. "Kvinnen fristet meg!" sa Adam. Og vi følger opp: "Jeg kunne ikke noe for det. Det var ikke min feil. Det var hun som sa... Han kom og... De sa at jeg måtte..." Vi skal ikke skylde på andre! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er fristerinnens ansvar at hun frister, og mitt ansvar at jeg gir etter. Jeg er også i stand til å friste andre, og har mitt ansvar for det. 2. "Kvinnen som du ga meg!" sa Adam. Og vi følger opp: "Hvor er Gud der mennesker fritt driver overgrep og etnisk rensing?" Vi skal ikke skylde på Gud! - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Det er mennesker som står for urettferdigheten. Dette er også vi troendes til, dersom vi vikler oss inn i urettferdighet! Dette må vi rydde opp i! Vi kan nok undres over at Gud ikke griper inn og stopper ondskapen, men ondskapen er vår, og Guds verdensstyre ligger langt over vår forstand. (Jes 55,8-9) 3. "Slangen fristet meg!" sa Eva. Og vi følger opp: "Det er djevelen som er løs i krigen. Det er fordervsmaktene som rår. Vi blir ridd av demoniske styresmakter." Vi skal ikke skylde på djevelen. - La oss i stedet reise oss og ta ansvar! Alt dette er også vi troendes til, hvis vi vikler oss inn i urettferdige strukturer! Dette må vi rydde opp i. Å skylde på andre og på Gud og på djevelen er å løpe fra ansvaret. Jak 1,13-14 Unnskyldninger på fristelsens tre I språket vårt har vi et hav av unnskyldninger: Ingen er fullkommen! Alt flyter! Det er så mange tolkninger! Det er så vanskelig! Jeg får det ikke til! Jeg kan ikke noe for det! Når ingen andre er glad i meg, så må jeg være det selv! Gud kan da ikke være så stiv på det! Det er ikke så farlig! Det er lov å prøve seg! Alle andre gjør det! Jeg gjør meg ikke bedre enn jeg er! Pytt, pytt, en pølse i slaktetiden! Det du ikke vet, har du ikke vondt av! Har du lyst, har du lov! Litt må man da unne seg! På fristelsens tre henger alle disse unnskyldningene, og tusen andre. Det er bare å strekke seg opp og hente dem ned. Vi puster inn disse unnskyldningene som en klam tåke, og blir fort avhengige av dem.