Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE
Gå til hovedsiden
23 - 2. søndag i fastetiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
1 Mos 32,24-30 Jakobs kamp Jak 1,2-8 Tro i prøvelse Matt 15,21-28 Den kanaaneiske kvinnen 1989 Tekstgj-2014	1 Mos 3,8-15 Oppgjør etter syndefallet Rom 5,17-19 Fall og rettferdighetens gave Luk 7,36-50 Hun som fikk syndene tilgitt 2000 2006 Bok 2012			Jes 55,1-7 Søk Herren 2 Kor 6,1-10 Tålmodighet i tjenesten Luk 13,22-30 Den trange dør 1998 2000 2004
Fortelling: 1 Mos 39,1-23 Josef hos Potifar Bibelsk salme: Salme 27,7-9.13-14 Hør, Herre! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg
Gå til prekener:		Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Klikk på årstallet under teksten		· Synd er et befriende ord · Forsakelsen	· Jesus er den sterkeste
Til Matt 15,21-28: Dette er en fæl historie! Her kommer en mor og ber for sin datter. Og så vil ikke Jesus svare henne! Når disiplene ber for henne, sier Jesus at han ikke har noe med å hjelpe henne! Til slutt sammenligner han henne med en hund! Det er to måter å reagere på denne teksten. Enten kan vi glatte over de verste kantene for å forsvare Jesu gode navn og rykte, - eller så kan vi bevare teksten som den er, for dem som trenger den akkurat slik. Å glatte over Det er fristende å glatte over denne teksten for å forsvare Jesu gode navn og rykte: Jesus mente egentlig ikke å være avvisende, det var bare tilsynelatende, han gjorde det for å … Slik prøver vi å unnskylde Jesus, for vi kjenner ham jo ikke slik ellers! Luther sier at aldri males et så hardt bilde av Jesus i evangeliene. Den eneste holdbare unnskyldning for Jesu oppførsel er den frelseshistoriske. Jesus gikk først til jødene, - og så, fra pinsedag skulle evangeliet gå ut til alle folkeslagene. Å bevare teksten for dem som trenger akkurat denne teksten Det er noen blant oss som har en livshistorie som gjør at de kan si: "Akkurat denne teksten er nødvendig for at jeg skal kunne være med." Noen har opplevd Jesus akkurat slik. Teksten beskriver med all tydelighet, akkurat hvordan de kom til troen. Så slitsomt var det. For deres skyld gjelder det at ikke vi som er kommet lettere til troen, setter i gang med å glatte over teksten, og gjør den ufarlig, slik at den passer inn i våre erfaringer. Det er mennesker i blant oss, kanskje bare en eller to av oss, som er blitt så intenst skuffet. "Han hører jo ikke på meg! Kan det finnes noen verre nød enn min? Jeg ber for et barn, og så hører han ikke! Kom ikke og si at han bare later som! Han hører jo ikke! Jeg har prøvd og prøvd. Jeg har bedt og bedt. Hvorfor kan han ikke høre? Er det meg som er annerledes enn alle andre? - Nei, Gud-skje-lov! Han hørte ikke på den kanaaneiske kvinne heller. Jeg er ikke alene. Men han skal ikke få fred! Jeg skal stå på, helt til han blir nødt til å høre på meg!" - Slik lyder troens trass!