Prekenelementer
Til Luk 11,14-28: Djevelen er farlig, men hos
Jesus er vi trygge
Vi er kommet et stykke inn i fastetiden. Faste
er tid for forsakelse. "Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og
alt hans vesen!"
La meg komme med hovedsaken
i dagens preken med en gang: "Djevelen er farlig nok, men hos Jesus er
vi trygge." Derfor startet vi denne gudstjenesten med en seierssang:
"Er verdens fyrste vred, og vil oss støte ned, han ingenting formår,
fordi alt dømt han går. Et Guds ord kan ham binde!"
"Et Guds ord kan ham
binde!" Så suveren er Gud når han taler. Og vi er her for å ta til oss
av Guds ord.
To
ytterpunkter: Å bortforklare besettelsen, eller å gjøre alt ubehagelig til
besettelse
Vi har ikke mye erfaring med besettelse i
vårt land. Heldigvis! - Men siden vi har så lite erfaring med dette, ligger
det nær å tro at besettelse er en primitiv måte å forklare sykdom på. Det er
en bortforklaring av besettelse.
Andre
gjør besettelse til totalforklaring på alt ubehagelig. De deler opp
tilværelsen i to deler: Enten er man besatt av djevelen eller så er man fylt
av Den Hellige Ånd. Hvor blir det da av mennesket og menneskets valg og
vilje? En slik livsforståelse kan gjøre livet uutholdelig for dem som strever
med sin sykdom. Noen predikanter sliter utmattede pasienter i småstykker med
opprivende utdrivelsesseremonier, og de etterlater pasientene i knugende skam
og skyldfølelse når utdrivelsen ikke lykkes.
Jesus
kjempet aldri med de onde ånder, han bare seiret
Jesus er suveren. Jesus stod frem i med
stor myndighet. Folket var slått av undring over hans lære, for han talte med
myndighet, - og da han til og med viste suveren myndighet over urene ånder,
ble de grepet av forferdelse. Ryktet spredte seg overalt. Til og med de onde
åndene visste hvem han var, og var redde for ham. I møte med spekulasjoner og
uro omkring besettelse, må de nytestamentlige beskrivelsene få dominere alle
våre tanker og teorier, følelser og fornemmelser. Jesus er den sterkeste. Hos
ham er vi trygge. Ikke bare kjenner han alle onde ånder. De onde åndene
kjenner også ham og skjelver. (Jak 2,19 og Mark 1,23-25)
Mine sauer hører min røst,
jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i
evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt
meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd. Joh 10,27
|