Ressurssider til boken

LA TEKSTENE TALE - en håndbok til Tekstbok for Den norske kirke,

utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011.

Gå til hovedsiden

25 - 4. søndag i fastetiden

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

1 Mos 22,1-14

Abraham settes på prøve

 

Hebr 4,14-16

Prøvet i alt, men uten synd

 

Joh 11,45-53

Ett menneske dør for folket

 1998 Bok

4 Mos 21,4-9

Kobberslangen

 

2 Kor 5,18-21

Forsoningens tjeneste

 

Joh 3,11-16

Så høyt har Gud elsket verden

 

5 Mos 8,2-3

Herren ledet i ørkenen

 2005

1 Kor 10,16-17

Vin og brød

 

Joh 6,24-36

Jeg er livets brød

 1998 Bok

Fortelling: 2 Mos 12,1-28 Påskemåltidet og utferden

Poetisk tekst: Salme 103, 3 / 4 / 5 Omkved: v 2 NoS 930 Glem ikke hans velgjerninger

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·    Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·    Tekstboken 1977 og 2011

·    Prekenelementer til denne dagen

·       Tegn og tro

·       For oss og som oss og med oss

·       Soning og forsoning

·       Forsoning med Gud og min neste

·       Guds påske og verdens skjebnetime

·       Den nye pakt i mitt blod

·       Forsoning uten soning?

·       Fortapelse

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

I den nye tekstboken er det bare satt opp fire fastesøndager. Maria budskapsdag føyes inn mellom disse fire søndagene på den søndagen som er nærmest 25. mars - ni måneder før jul - eller senest søndag før Palmesøndag de årene påsken kommer tidlig. 4. søndag i fastetiden i den nye tekstboken har soningsmotivene fra 5. søndag i faste i første og andre rekke. I tredje rekke har vi en rest etter Midtfastesøndagen, med samtalen etter et brød-under som skjedde like før påske.

1977 - 4. og 5. søndag i faste: 5 Mos 8,1-3 er flyttet til tredje rekke, men er redusert til vers 2-3. Vers 1 om å komme i hu budene og innta det lovede land, er ivaretatt med 2 Mos 20,12 på 11sit II og 5 Mos 30,17-18 på KrKo III. 1 Joh 5,11-15 er flyttet til Sfpi III med vers 6-12 og 6sip I med vers 13-15. Joh 6,1-15 om brødunderet er tatt ut, men samtalen etterpå er med i tredje rekke. Et annet brødunder er tekst på 3sip III. 2 Mos 16,11-18 om vaktler og manna i ørkenen, er tatt ut som lesetekst, men er fortellingstekst på 16sit. 1 Kor 10,1-6 om at ørkenhendelsene peker frem mot vår tid, er tatt ut. Joh 6,24-36 er flyttet til tredje rekke.

         Fra 5. søndag i faste: 3 Mos 4,13-20 om syndofferet er tatt ut. Hebr 9,11-15 er tatt ut: om at Kristi blod renser vår samvittighet og gir oss en ny pakt. Innholdet er delvis ivaretatt med 1 Pet 3,18 på Aske I (én gang for alle) og 1 Tim 2,5 på Fast III (mellommann) og 1 Kor 11,25 på Skjær III (den nye pakt i mitt blod). Joh 11,45-53 er flyttet til første rekke på 4sif.

         Overlappinger i 2011: Joh 11,45-53 overlapper med Joh 11,17-29.30-46 på 17sit I. Joh 3,11-16 overlapper med Joh 3,1-13 på 2sit III.

Prekenelementer

Til Joh 11,45-53: Forsoningens breddevirkninger

Forsoningen gjelder ikke bare mellom Gud og oss. Når vi nå skal inn i påsken, ønsker jeg for oss alle at vi må få erfare noe av forsoningens breddevirkninger. På en forunderlig måte er Kaifas’ profeti to sider av samme sak: Jesus skulle dø for folket, og samle til ett de Guds barn som er spredt rundt omkring.

         Vi har vel alle erfart at det kan bli vond og tragisk avstand mellom oss og noen som har stått oss nær. Det kan være småting som har fått slå rot, småting som er vokst til et tornekratt, et tornekratt som risper oss opp så snart vi prøver å gjøre noe med det. Eller det trenger ikke være småting, det kan være et skjebnesvangert svik som kaster skygger over hver dag i livet, og kaster skygger over hvert ord som sies i rommet. Inn i slike erfaringer planter Gud korset. Gud har drevet korset ned midt i menneskelivet, midt inn mellom våre erfaringer, midt inn mellom mennesker i konflikt. Jeg skulle ønske at dette kunne åpenbares for noen denne påsken!

 Tenk om noen kunne få se noe nytt denne påsken:

·      hvordan Gud driver Jesu kors ned i stuegulvet, i et hus hvor det ikke er godt å komme hjem lenger,

·      hvordan Gud driver korset ned tvers gjennom middagsbordet, der praten har stilnet fordi alle prøver å la være å snakke om noe som alle tenker på,

·      hvordan Gud driver korset ned i ektesengen, der utroskapen har laget mange meters avstand mellom ektefellene,

·      hvordan Gud driver korset ned i arkivskapet på kontoret, som rommer noe som ingen må se.

 

Der, på korset, ser vi en som tar oss på alvor. Der tas sviket på alvor, og bruddet, savnet og sorgen. Hvis begge parter kunne få se både sine egne synder og motpartens synder naglet til korset, da kunne veien ligge åpen for forsoning. På korset skjer det en soning som legger grunnlag for forsoning. All annen forsoning er skjør forsoning. En forsoning som baserer seg på glemsel, er en skjør forsoning. En forsoning som baserer seg på et løfte om å late som fortiden er borte, er en skjør forsoning. Men en forsoning som baserer seg på soning, er en forsoning med klippefast grunn.

         Jeg ønsker for oss alle, at den påsken vi nå skal inn i, må bli til forsoning! At vi må trenge inn i soningens mysterium, og soningens breddevirkninger. At soningen som gir forsoning med Gud, kan åpne for forsoning med mennesker. For det finnes en som bærer verdens synd, og kan bære den bort!