Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE
Gå til hovedsiden
25 - 4. søndag i fastetiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
1 Mos 22,1-14 Abraham settes på prøve Hebr 4,14-16 Prøvet i alt, men uten synd Joh 11,45-53 Ett menneske dør for folket 1998 Bok	4 Mos 21,4-9 Kobberslangen 2 Kor 5,18-21 Forsoningens tjeneste Joh 3,11-16 Så høyt har Gud elsket verden		5 Mos 8,2-3 Herren ledet i ørkenen 2005 1 Kor 10,16-17 Vin og brød Joh 6,24-36 Jeg er livets brød 1998 Bok
Fortelling: 2 Mos 12,1-28 Påskemåltidet og utferden Bibelsk salme: Salme 63,2-5.8 Din miskunn er bedre enn livet
Gå til prekener:	Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Klikk på årstallet under teksten	· Tegn og tro · For oss og som oss og med oss · Soning og forsoning · Forsoning med Gud og min neste	· Guds påske og verdens skjebnetime · Den nye pakt i mitt blod · Forsoning uten soning? · Fortapelse
Til Joh 11,45-53: Forsoningens breddevirkninger Forsoningen gjelder ikke bare mellom Gud og oss. Når vi nå skal inn i påsken, ønsker jeg for oss alle at vi må få erfare noe av forsoningens breddevirkninger. På en forunderlig måte er Kaifas’ profeti to sider av samme sak: Jesus skulle dø for folket, og samle til ett de Guds barn som er spredt rundt omkring. Vi har vel alle erfart at det kan bli vond og tragisk avstand mellom oss og noen som har stått oss nær. Det kan være småting som har fått slå rot, småting som er vokst til et tornekratt, et tornekratt som risper oss opp så snart vi prøver å gjøre noe med det. Eller det trenger ikke være småting, det kan være et skjebnesvangert svik som kaster skygger over hver dag i livet, og kaster skygger over hvert ord som sies i rommet. Inn i slike erfaringer planter Gud korset. Gud har drevet korset ned midt i menneskelivet, midt inn mellom våre erfaringer, midt inn mellom mennesker i konflikt. Jeg skulle ønske at dette kunne åpenbares for noen denne påsken! Tenk om noen kunne få se noe nytt denne påsken: · hvordan Gud driver Jesu kors ned i stuegulvet, i et hus hvor det ikke er godt å komme hjem lenger, · hvordan Gud driver korset ned tvers gjennom middagsbordet, der praten har stilnet fordi alle prøver å la være å snakke om noe som alle tenker på, · hvordan Gud driver korset ned i ektesengen, der utroskapen har laget mange meters avstand mellom ektefellene, · hvordan Gud driver korset ned i arkivskapet på kontoret, som rommer noe som ingen må se. Der, på korset, ser vi en som tar oss på alvor. Der tas sviket på alvor, og bruddet, savnet og sorgen. Hvis begge parter kunne få se både sine egne synder og motpartens synder naglet til korset, da kunne veien ligge åpen for forsoning. På korset skjer det en soning som legger grunnlag for forsoning. All annen forsoning er skjør forsoning. En forsoning som baserer seg på glemsel, er en skjør forsoning. En forsoning som baserer seg på et løfte om å late som fortiden er borte, er en skjør forsoning. Men en forsoning som baserer seg på soning, er en forsoning med klippefast grunn. Jeg ønsker for oss alle, at den påsken vi nå skal inn i, må bli til forsoning! At vi må trenge inn i soningens mysterium, og soningens breddevirkninger. At soningen som gir forsoning med Gud, kan åpne for forsoning med mennesker. For det finnes en som bærer verdens synd, og kan bære den bort!