Ressurssider til boken

LA TEKSTENE TALE - en håndbok til Tekstbok for Den norske kirke,

utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011.

Gå til hovedsiden

27 - Palmesøndag

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

2 Mos 12,21-28

Påskelammet

 

Ef 2,12-18

Kristus forener

 

Joh 12,12-24

Inntoget og grekerne

 2000 Bok

Jes 56,6-8

Bønnens hus for alle folk

 1997 1999 2003

Rom 3,21-26

Rettferdighet ved troen

 

Matt 26,6-13

Jesus salves

2024 andakt

Sak 9,9-10

 Fredskongen på Sion

 

Fil 2,5-11

Navnet over alle navn

 

Joh 12,1-13

Salving og inntog

 1998 2003 2005

Fortelling: Matt 21,1-17 Inntoget i Jerusalem og barna

Poetisk tekst: Salme 118, 20 / 26 / 27 Omkved: v 1 Knytt festtoget sammen med grener

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·    Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·    Tekstboken 1977 og 2011

·    Prekenelementer til denne dagen

·       Tegn og tro

·       Alle som lengter

·       .

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - Palmesøndag: Sak 9,9-10 og Fil 2,5-11 og Joh 12,1-13 flyttes til tredje rekke. 2 Mos 12,21-28 og Joh 12,21-28 flyttes til første rekke. Hebr 2,14-18 flyttes til 4sif I, og har der vers 14-16. Vers 17-18 er altså tatt ut: Jesus ble lik sine søsken så han kunne være en barmhjertig øversteprest og sone folkets synder. Fordi han ble fristet kan han hjelpe dem som blir fristet. Dette er delvis ivaretatt ved Hebr 4,14 på 4sif I (øversteprest).

         2011: Ef 2,12-18 er hentet fra Olsok I (vers 12-14) og Pinsedag II (vers 17-18). Vers 15-16 er altså ny tekst. Jes 56,6-8 og Matt 26,6-13 er nye tekster. Rom 3,21-26 er hentet fra 12sepi I.

         Overlappinger i 2011: Ef 2,12-18 overlapper med vers 11-18 på Enh I. Joh 12,12-24 overlapper med Joh 12,20-33 på Fast II. Fil 2,5-11 leses også på Nydag I.

Prekenelementer

Til Joh 12,1-13: Stille før stormen

Teksten om palmesøndagen starter så stille. Jesus er i selskap i Betania. Marta varter opp, som hun pleier. Lasarus sitter til bords. Og Maria viser enda en gang hvor glad hun er i Jesus.

         Det er så stille. Men vi vet hva som skal skje i timene og dagene som kommer. Det er mange lyder som trenger gjennom veggene og inn i den stille søndagsfreden på Palmesøndag. Vi hører jubelen som kommer senere på dagen når Jesus rir inn i byen. Vi hører Jesu varme stemme når han innstifter nattverden på skjærtorsdag. Vi hører skrikene fra folkemengden på langfredag: «Korsfest! Korsfest!» og vi hører hammerslagene fra Golgata. Og så hører vi et stille sus gjennom hagen på påskedag, og Jesus som kommer ruslende, lys levende!

         Vi kan ikke feire Palmesøndag og late som vi ikke vet hva vi samles om om fire dager, og om fem dager og om syv dager. Men i dag er det palmesøndag, og mellom alle påskelydene, sitter Jesus ned med sine kjære venner i Betania. Tre søsken: Marta, Maria og Lasarus.

         Marta varter opp. Vi kjenner henne igjen fra fortellingen om Marta og Maria. (Luk 10,38-42) Marta ordner opp, men hun vet hvor hun hører til, og hun vet hvem hun tror på. Det husker vi fra vi leste om Lasarus. (Joh 11,24) Hun vartet opp, står det. På gresk står det at hun gjorde diakoni-tjeneste. Det er en hilsen til alle dere som er med i diakonatet.

         Og så skjer det noe underlig. Husker dere de vise menn som kom til Jesus da han var født? De hadde med seg gull, røkelse og myrra. Myrra brukes når en konge skal salves til tjeneste, og når noen skal begraves. På palmesøndag salves Jesus av Maria. Selv om hun bor i Betania, som betyr de fattiges by, har hun samlet salve for 300 denarer, 300 daglønner, altså en hel årslønn. Og nå bruker hun opp alt sammen på Jesus, så salveduften fyller hele huset. Også i vår menighet er det noen som er så glade og takknemlige for at Jesus er deres venn, at de ville ha gjort det samme som Maria. Selv om Maria måtte tåle at andre ble forarget, så tok Jesus imot hennes kjærlighet.

         Og så var Lasarus der. Han bare var der. Vi vet ikke om noe Lasarus sa. Men det var et under, bare det at han var der. Jesus hadde vakt ham opp fra de døde. Folk strømmet til for å se ham. Og de kom til tro på Jesus, bare ved å se ham. Også i vår menighet går noen rundt som levende under. Ikke akkurat fordi de er stått opp fra de døde, men fordi de har tålt påkjenninger som ingen skulle tro at det gikk an å tåle. Men så er de holdt oppe likevel, og går rundt som levende Guds under. Og andre sier: Når de kan gå oppreist, så skal vel jeg også kunne leve videre.