|
2 Mos 12,21-28
Påskelammet
Ef 2,12-18
Kristus forener
Joh 12,12-24
Inntoget og grekerne
2000 Bok
|
Jes 56,6-8
Bønnens hus for alle folk
1997 1999 2003
Rom 3,21-26
Rettferdighet ved troen
Matt 26,6-13
Jesus salves
2024 andakt
|
Sak 9,9-10
Fredskongen på Sion
Fil 2,5-11
Navnet over alle navn
Joh 12,1-13
Salving og inntog
1998 2003 2005
|
Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977
1977 - Palmesøndag: Sak 9,9-10 og Fil
2,5-11 og Joh 12,1-13 flyttes til tredje rekke. 2
Mos 12,21-28 og Joh 12,21-28 flyttes til første
rekke. Hebr 2,14-18 flyttes til 4sif I, og har der
vers 14-16. Vers 17-18 er altså tatt ut: Jesus ble lik sine søsken så han
kunne være en barmhjertig øversteprest og sone folkets synder. Fordi han ble
fristet kan han hjelpe dem som blir fristet. Dette er delvis ivaretatt ved Hebr 4,14 på 4sif I (øversteprest).
2011:
Ef 2,12-18 er hentet fra Olsok I (vers 12-14) og Pinsedag II (vers 17-18).
Vers 15-16 er altså ny tekst. Jes 56,6-8 og Matt 26,6-13 er nye tekster. Rom
3,21-26 er hentet fra 12sepi I.
Overlappinger
i 2011: Ef 2,12-18 overlapper med vers 11-18 på Enh
I. Joh 12,12-24 overlapper med Joh
12,20-33 på Fast II. Fil 2,5-11 leses også på Nydag
I.
|
Prekenelementer
Til Joh 12,1-13:
Stille før stormen
Teksten om palmesøndagen starter så
stille. Jesus er i selskap i Betania. Marta varter
opp, som hun pleier. Lasarus sitter til bords. Og Maria viser enda en gang
hvor glad hun er i Jesus.
Det
er så stille. Men vi vet hva som skal skje i timene og dagene som kommer. Det
er mange lyder som trenger gjennom veggene og inn i den stille søndagsfreden
på Palmesøndag. Vi hører jubelen som kommer senere på dagen når Jesus rir inn
i byen. Vi hører Jesu varme stemme når han innstifter nattverden på
skjærtorsdag. Vi hører skrikene fra folkemengden på langfredag: «Korsfest!
Korsfest!» og vi hører hammerslagene fra Golgata. Og så hører vi et stille
sus gjennom hagen på påskedag, og Jesus som kommer ruslende, lys levende!
Vi
kan ikke feire Palmesøndag og late som vi ikke vet hva vi samles om om fire dager, og om fem dager og om syv dager. Men i dag
er det palmesøndag, og mellom alle påskelydene, sitter Jesus ned med sine
kjære venner i Betania. Tre søsken: Marta, Maria og
Lasarus.
Marta
varter opp. Vi kjenner henne igjen fra fortellingen om Marta og Maria. (Luk
10,38-42) Marta ordner opp, men hun vet hvor hun hører til, og hun vet hvem
hun tror på. Det husker vi fra vi leste om Lasarus. (Joh
11,24) Hun vartet opp, står det. På gresk står det at hun gjorde
diakoni-tjeneste. Det er en hilsen til alle dere som er med i diakonatet.
Og
så skjer det noe underlig. Husker dere de vise menn som kom til Jesus da han
var født? De hadde med seg gull, røkelse og myrra. Myrra brukes når en konge
skal salves til tjeneste, og når noen skal begraves. På palmesøndag salves
Jesus av Maria. Selv om hun bor i Betania,
som betyr de fattiges by, har hun samlet salve for 300 denarer, 300
daglønner, altså en hel årslønn. Og nå bruker hun opp alt sammen på Jesus, så
salveduften fyller hele huset. Også i vår menighet er det noen som er så
glade og takknemlige for at Jesus er deres venn, at de ville ha gjort det
samme som Maria. Selv om Maria måtte tåle at andre ble forarget, så tok Jesus
imot hennes kjærlighet.
Og
så var Lasarus der. Han bare var der. Vi vet ikke om noe Lasarus sa. Men det var et under, bare det
at han var der. Jesus hadde vakt ham opp fra de døde. Folk strømmet til for å
se ham. Og de kom til tro på Jesus, bare ved å se ham. Også i vår menighet
går noen rundt som levende under. Ikke akkurat fordi de er stått opp fra de
døde, men fordi de har tålt påkjenninger som ingen skulle tro at det gikk an
å tåle. Men så er de holdt oppe likevel, og går rundt som levende Guds under.
Og andre sier: Når de kan gå oppreist, så skal vel jeg også kunne leve
videre.
|