Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE
Gå til hovedsiden
29 - Langfredag
Matt 26,30-27,50 Lidelsesberetningen 1997 Dramatisering Mark 14,26-15,37 Lidelsesberetningen 2006 Dramatisering Luk 22,39-23,46 Lidelsesberetningen 1999 Joh 18,1-19,42 Lidelsesberetningen 2004
Fortelling: Mark 15,20-39 Jesus korsfestes og dør Bibelsk salme: Jes 53,3a.4a.5 Straffen lå på ham, vi fikk fred
Gå til prekener:	Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Klikk på årstallet under teksten	· Jesu syv ord på korset	· Lukk meg i dine smerter inn
Er langfredag en trist dag? I dag minnes vi Jesu dødsdag. Er Langfredag en trist dag? Er det en dag da vi synes synd på Jesus? - slik vi synes synd på dem som dør? - og slik vi synes synd på dem som blir tilbake? - og slik vi har vondt av å miste en av våre? Langfredag er ikke først og fremst en trist dag. Det er vår dag. Jesus stoppet dem som syntes synd på ham. Luk 23,27-28: En stor folkemengde fulgte med Jesus (på vei til Golgata, skrev Lukas), blant dem mange kvinner som jamret og gråt over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.»  Vi sporer av hvis Langfredag bare blir en dag da vi synes synd på Jesus. Jesus var ikke nødt til å lide døden. Han kunne sagt nei. Matteus fortalte at en av disiplene ville verge Jesus med sverd i Getsemane. «Stikk sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt 26,51-53) Jesus kunne når som helst ha brutt av sin korsvandring og stanset lidelsene sine. Akkurat som forfulgte kristne kan avbryte forfølgelsen ved å fornekte Kristus og slutte å bekjenne sin tro. Jesu lidelse og lidelse for Jesu skyld, er frivillige lidelser! Langfredag er ikke først og fremst dagen for å jamre og gråte over Jesus. Det er vår synd som sones denne dagen. Det er i en ufattelig kjærlighet til oss at Jesus går lidelsesveien. Derfor er langfredag vår dag. Det er oss selv vi skal gråte over denne dagen. Vi må for all del ikke miste det fokuset. Også en av de fremste profetier om Jesu soningsdød, viser hvor lett det er å miste fokus på langfredag: Jesaja 53,4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet (for sin egen skyld), slått av Gud og plaget. 5 Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom. Were you there when they crucified my Lord? Slik har vi lært å synge av negerslavenes tradisjon. Det er en sang med mangedobbelt bunn. Were you there when they crucified my Lord. Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble. Were you there when they crucified my Lord? Var du der da de korsfestet min Herre? Åh! Noen ganger får det meg til å skjelve! Var du der da de korsfestet min Herre? Denne sangen er ikke bare et uttrykk for negrenes innlevelsesevne. Sangen knyttet deres egen lidelse inn i Jesu lidelse, og ga kraft til å bære lidelsene sammen med Herren. Men sangen var også en dyp erkjennelse av at det var dem som ble korsfestet da Jesus ble korsfestet. Det var deres synder som ble naglet til korstreet. Var du der da de korsfestet vår Herre? Ja, det var akkurat det du var! På korset ble dine smerter knyttet sammen med Jesu smerter, i et lidelsesfellesskap som kan gi deg styrke. Og der ble dine synder naglet til korset, i en lidelsesovertagelse som kan gi deg frelse. Det er god plass på Langfredag til dine lidelser, og det er god plass på korset for dine synder.