Prekenelementer
Er langfredag en trist dag?
I dag minnes vi
Jesu dødsdag. Er Langfredag en trist dag?
Er det en dag
da vi synes synd på Jesus?
- slik vi synes synd på dem som dør?
- og slik vi synes synd på dem som
blir tilbake?
- og slik vi har vondt av å miste en
av våre?
Langfredag er
ikke først og fremst en trist dag. Det er vår dag. Jesus stoppet dem som
syntes synd på ham. Luk 23,27-28: En stor folkemengde fulgte med Jesus (på
vei til Golgata, skrev Lukas), blant dem mange kvinner som jamret og gråt
over ham. Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre! Gråt ikke
over meg, men gråt over dere selv og deres barn.»
Vi sporer av
hvis Langfredag bare blir en dag da vi synes synd på Jesus. Jesus var ikke
nødt til å lide døden. Han kunne sagt nei. Matteus fortalte at en av disiplene
ville verge Jesus med sverd i Getsemane. «Stikk
sverdet på plass igjen,» sa Jesus til ham. «Mener du at jeg ikke kan be min
Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt
26,51-53) Jesus kunne når som helst ha brutt av sin korsvandring og stanset
lidelsene sine. Akkurat som forfulgte kristne kan avbryte forfølgelsen ved å
fornekte Kristus og slutte å bekjenne sin tro. Jesu lidelse og lidelse for
Jesu skyld, er frivillige lidelser!
Langfredag er
ikke først og fremst dagen for å jamre og gråte over Jesus. Det er vår synd
som sones denne dagen. Det er i en ufattelig kjærlighet til oss at Jesus går
lidelsesveien. Derfor er langfredag vår dag.
Det
er oss selv vi skal gråte over denne dagen. Vi må for all del ikke miste det
fokuset. Også en av de fremste profetier om Jesu soningsdød, viser hvor lett
det er å miste fokus på langfredag:
Jesaja
53,4 Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi
trodde han var blitt rammet (for sin egen skyld), slått av Gud og plaget. 5
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått
legedom.
Were you there when they
crucified my Lord?
Slik har vi lært
å synge av negerslavenes tradisjon. Det er en sang med mangedobbelt bunn.
Were you there when they crucified my Lord.
Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble,
tremble.
Were you there when they crucified my Lord?
Var
du der da de korsfestet min Herre?
Åh!
Noen ganger får det meg til å skjelve!
Var
du der da de korsfestet min Herre?
Denne sangen er
ikke bare et uttrykk for negrenes innlevelsesevne. Sangen knyttet deres egen
lidelse inn i Jesu lidelse, og ga kraft til å bære lidelsene sammen med
Herren. Men sangen var også en dyp erkjennelse av at det var dem som ble
korsfestet da Jesus ble korsfestet. Det var deres synder som ble naglet til
korstreet.
Var du der da
de korsfestet vår Herre? Ja, det var akkurat det du var!
På
korset ble dine smerter knyttet sammen med Jesu smerter, i et
lidelsesfellesskap som kan gi deg styrke. Og der ble dine synder naglet til
korset, i en lidelsesovertagelse som kan gi deg frelse.
Det er god
plass på Langfredag til dine lidelser, og det er god plass på korset for dine
synder.
|