Ressurssider til

LA TEKSTENE TALE

En håndbok til Tekstbok for Den norske kirke

av Harald Kaasa Hammer

Utgitt av Eide forlag 2011

Kontakt: hkhammer@online.no  Bokbestilling www.eideforlag.no

Gå til hovedsiden

30 - Påskenatt / Ottesang

Salmeforslag fra Norsk Salmebok 2013

1 Mos 1,1-5;1,26-2,2 Gud skaper lyset og menneskene

 1997 1997-komm 2004

2 Mos 14,1-22 Sivsjø-underet

 

Rom 6,3-11 Forenet med Kristus i dåpen

 

Mark 16,1-8 Jesus står opp

 

Det er ikke satt opp fortelling eller poetisk tekst til Påskenatt / Ottesang.

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·      Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·      Tekstboken 1977 og 2011

·      Prekenelementer til denne dagen

·      Oversikt over andre prekensider

 

·         Korsfestet med Kristus

·         Påsken og dåpen

·         Kom og se den nye kroppen min!

·         .

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - Påskenatt/ottesang: Kol 3,1-4 er tatt ut, om å søke det som er der oppe, og at vårt liv er skjult med Kristus i Gud. Innholdet er delvis ivaretatt med Rom 8,1 på 11sit III og Rom 8,39 på 8sit I og 2 Kor 5,17 på 2på III. 2 Mos 14,1-22 er tatt med i dagens ene rekke. Rom 6,3-8 er tatt med i dagens ene rekke, hvor det leses vers 3-11. Luk 24,1-12 er flyttet til Påskedag I, men der leses bare vers 1-9. Vers 10-12 er tatt ut: Disiplene trodde ikke kvinnene, men Peter løp ut til graven.

         2011: 1 Mos 1,1-5 er hentet fra tilleggstekst 8sepi, og 1,27-31 er hentet fra 21sepi I, og 2,1-2 er hentet fra tilleggstekst 18sepi. Vers 26 er altså ny tekst.

         Overlappinger i 2011: 1 Mos 1,1-5 leses også på Pidag I. 2 Mos 14,1-22 overlapper med 2sit I som har vers 15-22. Rom 6,3-11 overlapper med 2sit III som har vers 3-8.

Prekenelementer

Påsken og dåpen

Påskenatt samlet de første menigheter seg til dåp, akkurat i overgangen mellom død og oppstandelse. Slik understreket de båndene mellom påsken og dåpen.

I Det nye testamente knyttes det forbindelse mellom påsken og dåpen fra to sider.

  • Jesus gruet seg til påskelidelsen som lå foran ham, og han kalte lidelsen for en dåp. Luk 12,50; Mark 10,38-39
  • I brevene knyttes den enkeltes dåp tilbake til påsken. Kol 2,12

Etiske konsekvenser

Det er påfallende at de aller fleste dåpstekster i Det nye testamente er utfordringer til en ny livsstil, til å vende seg bort fra synden og vende seg til rettferdigheten. Rom 6,1-3 og 12-13. Kol 2,12 og 20 og 3,1-5.

Klær skaper folk!

Neddykkingen i dåpen var grunnlaget for utfordringer til å la det gamle mennesket være druknet, og la det nye mennesket stå opp av dåpsvannet.

         Et annet utfordrende tegn var en avklednings- og påkledningsseremoni før dåpen. Antagelig kom de som skulle døpes i gamle og skitne klær. Først la de dem av seg og forlot dem, og så tok de på seg den hvite rettferdsdrakten, kongens klær. Det går linjer fra denne seremonien frem til dåpskjolen, konfirmantkappen, prestekjolen og likskjorta, og videre frem til de hvite kapper de frelste skal bære i saligheten. Kol 2,11; Gal 3,27; Åp 7,9-14

         Denne tegnhandlingen ble utnyttet i konkrete formaninger til å kle av seg det gamle menneskes gjerninger, og til å kle seg i Kristi klær. Kol 3,8-14

En overskrift over kristenlivet

Korset er tegnet på oss i dåpen, som et eiendomsmerke og som en forbindelse inn til påsken. I dåpen gjøres påsken gjeldende for den enkelte.

         Jeg er korsfestet med Kristus. Derfor har jeg ikke noen hender å slå med. De er naglet til korset. Jeg har heller ingen føtter å løpe fra ansvaret med. De er naglet til korset. Når synden vil ha makt over meg, taler den til en død mann. Men når Jesus vil ha meg ut på kjærlighetens veier, da lever jeg! Rom 6,11; Gal 2,19-20

 

Fra Luthers store katekisme om dåpen

Vi trenger å vite hva dåpen betyr, og hvorfor Gud har bestemt slike ytre tegn og seremonier for det sakrament hvor vi første gangen ble tatt inn i kristenheten. Gjerningen eller seremonien er den at man senker oss ned i vannet som dekker oss, og deretter tar man oss opp igjen.

Disse to ting - å synke under i vannet og komme opp igjen - er tegn på dåpens kraft og virkning, nemlig at den gamle Adam blir drept og et nytt menneske oppstår. Begge disse to ting skal skje med oss gjennom hele vårt liv, slik at et kristelig liv ikke er noe annet enn en daglig dåp som en gang er begynt og stadig siden fortsetter. For sånn må det bli gjort uten pause: Alt det som hører til den gamle Adam må feies ut, og det som hører til det nye menneske må komme fram.

Hva er da det gamle menneske? Det er den naturen som vi har arvet fra Adam. Den er ukjærlig, hatefull, misunnelig, usedelig, gjerrig, doven, hovmodig, vantro, full av laster og uten noe godt i seg av naturen. Når vi nå kommer inn i Kristi rike, da skal alt dette minke for hver dag, slik at vi etter hvert blir mer milde, tålmodige, saktmodige, og mer og mer legger av oss gjerrighet, hat, misunnelse og hovmodighet. Slik skal kristne mennesker gjøre bruk av dåpen. Selve dåpshandlingen er et bilde på det. Men hvis ikke dette virkelig skjer, men det gamle menneske får frie tøyler slik at det bare blir sterkere, da er ikke dåpen brukt på rette måten. Da har man heller kjempet imot dåpen. De som ikke er i Kristus, blir bare verre dag for dag, slik som det heter for sant med et ordtak: Jo lengre, dess verre. Var en hovmodig og gjerrig i fjor, så er han enda mer hovmodig og gjerrig i år. Ondskapen i ham gror og vokser i ham fra ungdommen av. Et lite barn har ikke noen spesiell feil.  Men når det vokser opp, blir det uoppdragent og uten hemninger. Og når det kommer opp i de modne år, da bryter det løs med virkelige synder, mer og mer etter hvert.

På den måten vokser det gamle menneske etter sin natur, dersom det ikke blir tvunget og temmet ved dåpens kraft. Men hos sanne kristne er det motsatt, der blir det gamle menneske svakere for hver dag, inn til det går helt til grunne. Dette er å senke seg daglig i dåpen og komme opp igjen hver dag. Det ytre tegn er ikke bare gitt for at det skal ha en kraftig virkning, men altså for at det skal forkynne noe. Der hvor troen finnes med sine frukter, der er dåpen ikke bare et ytre symbol, men også en sann virkning. Men er ikke troen der, da blir det bare et symbol uten frukt.

(Fra Konkordieboken, Lunde forlag, Oslo 1985 - Språket er lett justert.)