Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
||
30 - Påskenatt / Ottesang |
||
1 Mos 1,1-5;1,26-2,2 Gud skaper
lyset og menneskene 2 Mos 14,1-22 Sivsjø-underet Rom 6,3-11 Forenet med Kristus
i dåpen Mark 16,1-8 Jesus står opp |
||
Det er ikke satt opp
fortelling til Påskenatt / Ottesang. Bibelsk salme: Salme
118,14-16 Herrens høyre hånd løfter opp |
||
Gå
til prekener: |
Andre
ressurser til dagens tekster og tema: |
|
· Klikk på årstallet under teksten |
||
Påsken
og dåpen Påskenatt samlet de første menigheter seg
til dåp, akkurat i overgangen mellom død og oppstandelse. Slik understreket
de båndene mellom påsken og dåpen. I Det nye testamente
knyttes det forbindelse mellom påsken og dåpen fra to sider.
Etiske
konsekvenser
Det er påfallende at de aller fleste
dåpstekster i Det nye testamente er utfordringer til en ny livsstil, til å
vende seg bort fra synden og vende seg til rettferdigheten. Rom 6,1-3 og
12-13. Kol 2,12 og 20 og 3,1-5. Klær skaper
folk!
Neddykkingen i dåpen var grunnlaget for
utfordringer til å la det gamle mennesket være druknet, og la det nye
mennesket stå opp av dåpsvannet. Et
annet utfordrende tegn var en avklednings- og påkledningsseremoni før dåpen.
Antagelig kom de som skulle døpes i gamle og skitne klær. Først la de dem av
seg og forlot dem, og så tok de på seg den hvite rettferdsdrakten, kongens
klær. Det går linjer fra denne seremonien frem til dåpskjolen,
konfirmantkappen, prestekjolen og likskjorta, og videre frem til de hvite
kapper de frelste skal bære i saligheten. Kol 2,11; Gal 3,27; Åp 7,9-14 Denne
tegnhandlingen ble utnyttet i konkrete formaninger til å kle av seg det gamle
menneskes gjerninger, og til å kle seg i Kristi klær. Kol 3,8-14 En
overskrift over kristenlivet
Korset er tegnet på oss i dåpen, som et
eiendomsmerke og som en forbindelse inn til påsken. I dåpen gjøres påsken
gjeldende for den enkelte. Jeg
er korsfestet med Kristus. Derfor har jeg ikke noen hender å slå med. De er
naglet til korset. Jeg har heller ingen føtter å løpe fra ansvaret med. De er
naglet til korset. Når synden vil ha makt over meg, taler den til en død
mann. Men når Jesus vil ha meg ut på kjærlighetens veier, da lever jeg! Rom
6,11; Gal 2,19-20 Fra
Luthers store katekisme om dåpen Vi trenger å vite hva dåpen betyr, og
hvorfor Gud har bestemt slike ytre tegn og seremonier for det sakrament hvor
vi første gangen ble tatt inn i kristenheten. Gjerningen eller seremonien er
den at man senker oss ned i vannet som dekker oss, og deretter tar man oss
opp igjen. Disse to ting - å synke
under i vannet og komme opp igjen - er tegn på dåpens kraft og virkning,
nemlig at den gamle Adam blir drept og et nytt menneske oppstår. Begge disse
to ting skal skje med oss gjennom hele vårt liv, slik at et kristelig liv
ikke er noe annet enn en daglig dåp som en gang er begynt og stadig siden
fortsetter. For sånn må det bli gjort uten pause: Alt det som hører til den
gamle Adam må feies ut, og det som hører til det nye menneske må komme fram. Hva er da det gamle
menneske? Det er den naturen som vi har arvet fra Adam. Den er ukjærlig,
hatefull, misunnelig, usedelig, gjerrig, doven, hovmodig, vantro, full av
laster og uten noe godt i seg av naturen. Når vi nå kommer inn i Kristi rike,
da skal alt dette minke for hver dag, slik at vi etter hvert blir mer milde,
tålmodige, saktmodige, og mer og mer legger av oss gjerrighet, hat,
misunnelse og hovmodighet. Slik skal kristne mennesker gjøre bruk av dåpen.
Selve dåpshandlingen er et bilde på det. Men hvis ikke dette virkelig skjer,
men det gamle menneske får frie tøyler slik at det bare blir sterkere, da er
ikke dåpen brukt på rette måten. Da har man heller kjempet imot dåpen. De som
ikke er i Kristus, blir bare verre dag for dag, slik som det heter for sant
med et ordtak: Jo lengre, dess verre. Var en hovmodig og gjerrig i fjor, så
er han enda mer hovmodig og gjerrig i år. Ondskapen i ham gror og vokser i
ham fra ungdommen av. Et lite barn har ikke noen spesiell feil. Men når det vokser opp, blir det uoppdragent
og uten hemninger. Og når det kommer opp i de modne år, da bryter det løs med
virkelige synder, mer og mer etter hvert. På den måten vokser det
gamle menneske etter sin natur, dersom det ikke blir tvunget og temmet ved
dåpens kraft. Men hos sanne kristne er det motsatt, der blir det gamle
menneske svakere for hver dag, inn til det går helt til grunne. Dette er å
senke seg daglig i dåpen og komme opp igjen hver dag. Det ytre tegn er ikke
bare gitt for at det skal ha en kraftig virkning, men altså for at det skal
forkynne noe. Der hvor troen finnes med sine frukter, der er dåpen ikke bare
et ytre symbol, men også en sann virkning. Men er ikke troen der, da blir det
bare et symbol uten frukt. (Fra Konkordieboken,
Lunde forlag, Oslo 1985 - Språket er lett justert.) |