Ressurssider til

LA TEKSTENE TALE

En håndbok til Tekstbok for Den norske kirke

av Harald Kaasa Hammer

Utgitt av Eide forlag 2011

Kontakt: hkhammer@online.no  Bokbestilling www.eideforlag.no

Gå til hovedsiden

31 - Påskedag

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

Salme 118,14-24

Dette er dagen

 

1 Kor 15,1-11

Oppstandelsen

 

Luk 24,1-9

Jesus står opp

 

Jes 52,7-10

Den som bringer gledesbud

 

Rom 14,7-9

Herre over levende og døde

 

Matt 28,1-10

Jesus står opp

 1997 1999 2001

2 Mos 15,1-3

Herren er høy og herlig

 

Kol 2,12-15

Begravet med Kristus

 

Joh 20,1-10

Den tomme graven

 1998 2004 2006 Bok

Fortelling: Matt 28,1-10 Jesus står opp

Poetisk tekst: Salme 118, 14 / 15a / 16 Omkved: NoS 920 Herrens hånd reiser opp

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·      Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·      Tekstboken 1977 og 2011

·      Prekenelementer til denne dagen

·      Oversikt over andre prekensider

 

·         Soning og forsoning

·         Det gamle og det nye menneske
- Kolosserbrevet

·         .

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - Påskedag: Matt 28,1-8 er flyttet til andre rekke og utvidet til vers 1-10. Jes 25,8-9 er flyttet til 3sit I, og er utvidet til vers 6-9. Rom 6,9-11 er flyttet til påskenatt, og er utvidet til vers 3-11. Joh 20,1-10 er flyttet til tredje rekke.

         2011: Luk 24,1-9 er hentet fra Påskenatt/ottesang II. Jes 52,7-10 er hentet fra 4sia I. Rom 14,7-9 er hentet fra 5sepi I. 2 Mos 15,1-3 er ny tekst. Kol 2,12-15 var tilleggstekst på Treen.

         Overlappinger i 2011: Ingen.

Prekenelementer

Til Joh 20,1-10: En stille påskemorgen

Det er så stille i Johannesevangeliet, like stille som en vårmorgen i Norge. Vi merker nok at livets krefter bryter ut i tørre kvister, og vi merker livets krefter som bryter opp i bedene våre. Og likevel er det stille.

Annenhver påske leser vi om oppstandelsen hos Matteus og Johannes. Matteusfortellingen er så voldsom: «Lynet blinker, jorden bever, graven brast og Jesus lever.» Norsk Salmebok 179

         I år er det Johannes sin tur. Det er morgen. En gartner går rundt og steller i haven. Eller er det gartneren? Det er i hvert fall tydelig at han hører til der. Det er tidlig om morgenen, den første dag i uken. Vi hører raske trinn av to som løper. De titter inn i graven. Og så rusler de hjem igjen. Maria Magdalena var den første som kom til graven. Og hun blir igjen når de andre går. Maria gråter. Hun tror det må være gartneren som snakker til henne. Men så sier han navnet hennes. Da kjenner hun Jesus. Da går lyset opp for henne! Dette lyset eier også vi.

Påskeuken

Det skjer så mye i påskeuken. Voldsomme begivenheter med verdenshistoriske konsekvenser - ja, med kosmiske konsekvenser. Og så alle de små detaljene som hjelper oss å få del i det store. Kan jeg få trekke frem ett lite trekk fra skjærtorsdag? Ett ord? «Minne» «Gjør dette til minne om meg!» «Gjør dette, så ofte som dere drikker det, til minne om meg!»

         Denne påsken har jeg sittet mange ganger hos en som kjenner at minnet glipper. Og jeg prøver så godt jeg kan, å hekte minnet hennes opp på gamle minner. Og så, når hukommelsen er festet på et bilde eller en bønn, en håndbevegelse eller en familiehistorie, så begynner livet å henge sammen igjen, og hjertet slår med større glede.

         Vi vet at Jesus er stått opp fra de døde. I menigheten bekjenner vi det hver eneste søndag: «Stod opp fra de døde tredje dag.» Men vi trenger at oppstandelsen festes på minnet, om igjen og om igjen. Vi trenger på-minnelse. Vi trenger å gi oppstandelsen plass i tanken vår og bevisstheten. Vi trenger å ihukomme, at oppstandelsen kommer inn i vår husk og hug. «Gjør dette til min i-hu-kommelse,» stod det i en gammel oversettelse. I dag, når vi leser oppstandelsesberetningen, og når vi tar imot brødet og vinen, da begynner minnet å feste seg. Livet henger sammen igjen, og hjertet slår med større glede!

Vi merker at det som skjedde, står spikret fast i hukommelsen hos Jesu venner: Først kom Maria Magdalena til graven. Hun løper og forteller det til Peter og Johannes. De spurter av gårde. Johannes kommer først. Han bøyer seg og ser inn i graven. Så kommer Peter. Han går helt inn i graven, og da går Johannes også inn. Alle disse små detaljene hjalp dem til å holde oppstandelsen fast i hukommelsen

         Men alle detaljene er bitte små i forhold til at de fikk Jesus tilbake. «Maria!» sa Jesus. Da skjønte hun at det var Jesus. Hun kjente ham på stemmen! Det kjennes godt når en jeg er glad i, bruker navnet mitt. Det er akkurat som navnet går rett inn i øret og ned i hjertet, når jeg hører navnet mitt fra en som er glad i meg.