Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
|
||||
33 - 2. søndag i påsketiden |
|||||
Jes 43,10-13 Dere er mine vitner eller Apg
1,1-5 Løftet om Ånden 1 Kor 15,12-21 Nå er Kristus stått opp Joh 21,1-14 Peters fiskefangst |
Jer 31,1-6 Enda en gang vil jeg bygge deg eller Apg
1,1-5 Løftet om Ånden 1 Joh
5,1-5 Troen har seiret Joh 21,15-19 Jesus og Peter |
Jes 45,5-8 Jeg skaper lyset og mørket eller Apg
1,1-5 Løftet om Ånden 1 Pet
1,3-9 Et levende håp Joh 20,24-31 Jesus og Tomas |
|||
Fortelling: Joh 20, 24-31 Jesus møter Tomas Bibelsk salme: Salme 116,5-9
Jeg skal vandre for Herrens ansikt i de levendes land |
|||||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
||||
· Klikk på årstallet under teksten |
|||||
Disiplenes
opplevelser med Jesus og våre opplevelser Det
er én grunnleggende forskjell på disiplenes opplevelser og opplevelser vi kan
ha. Jesus var legemlig til stede hos dem. Førti dager senere ble han løftet
opp til himmelen, og nå sitter han legemlig ved Guds, den allmektige Faders
høyre hånd. Det er ikke for ingen ting at den gamle kirke ga troen videre til
oss med disse konkrete ordene: stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige
Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. … Jeg
tror på legemets oppstandelse. Troen
på Jesu oppstandelse, betyr troen på at Jesus nå er legemlig levende, og at
han akkurat nå er på plass der vi har mest bruk for ham: ved Guds, den
allmektige Faders høyre hånd. Men samtidig som Jesus legemlig
sitter ved Faderens høyre hånd, sa han at han kunne sende sin Ånd til å være
her på jorden, hos oss, blant oss og i den enkelte av oss. Joh 16,7; Gal 4,6; Rom 5,5; Matt 28,20; Matt 18,20; Joh 14,23. Åndelige
erfaringer i dag
Disse bibelordene åpner for at vi kan
erfare Jesu nærvær her og nå. Troen er ikke bare å levendegjøre to tusen år
gamle åpenbaringer. Jesus lever i dag. Han er i posisjon ved Faderens høyre
hånd, og han er nær oss med sin Ånd. Vi kan erfare Jesus her og nå. I vår kirke har det vært
mest vanlig å knytte disse ordene til bibellesningen, til gudstjenesten,
dåpen, nattverden og menighetsfellesskapet. Vi har kanskje gjort det på en
måte som gjør åndelige erfaringer svært teoretiske og prinsipielle for mange.
Men mange har sine egne opplevelser med Jesus, dyrebare opplevelser. Kanskje
har vi vært alt for forsiktige med å fortelle om dette når menigheten er
samlet. Det er kanskje ikke så rart. Slike opplevelser rører oss i det
dypeste av vår personlighet, og vi beskytter dem med sjenanse. Sjenanse er
ofte skallet rundt noe dyrebart.
Jeg skulle ønske at vi fikk et klima i
menigheten, hvor vi kunne kjenne oss trygge til å fortelle om våre erfaringer
med Jesus. Vi har lett for å bruke sterke ord når vi først tør å fortelle det
vi er litt nervøse for, - og så blir andre forlegne. Men jeg tror mange
kjenner behov for veiledning, og gjerne vil ta imot hjelp til å vurdere sine
åndelige erfaringer. |
|||||