Ressurssider til

LA TEKSTENE TALE

En håndbok til Tekstbok for Den norske kirke

av Harald Kaasa Hammer

Utgitt av Eide forlag 2011

Kontakt: hkhammer@online.no  Bokbestilling www.eideforlag.no

Gå til hovedsiden

35 - 4. søndag i påsketiden

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

Jes 54,7-10

Herrens fredspakt

 

eller Apg 9,36-43

Tabita vekkes opp

 

Fil 3,12-14

Jeg jager fram mot målet

 

Joh 16,16-22

Sorgen skal bli til glede

 1997

Jes 43,16-21

Se, jeg skaper noe nytt

 

eller Apg 9,1-19

Saulus ved Damaskus

 

Åp 2,1-7

Forlatt din første kjærlighet

 

Joh 13,30-35

Et nytt bud: Elsk hverandre

 2001 2001

Jes 40,26-31

Han gir den trette kraft

 

eller Apg 8,26-39

Den etiopiske hoffmann

 2003

2 Kor 4,14-18

Han skal reise oss opp

 

Joh 14,1-11

Veien, sannheten og livet

 1998 2004-konf 2006-konf

Fortelling: 1 Sam 15,34-16,13 Samuel salver David til konge

Poetisk tekst: Salme 30, 6a / 6b / 12 Omkved: v 5 Du vendte min sorg til dans

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·      Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·      Tekstboken 1977 og 2011

·      Prekenelementer til denne dagen

·      Oversikt over andre prekensider

 

·         Konfirmasjonsprekener

·         Lengsel og erfaring

·         .

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - 3. søndag etter påske: Jes 43,16-19 er flyttet til andre rekke og utvidet til vers 16-21. Hebr 13,12-16 er tatt ut: Å gå utenfor porten og bære Jesu vanære, for vi har ikke her en by som består, men lengter etter den som skal komme. Salme 126,1-6 er flyttet til 6siå I og Same II. 2 Kor 4,14-18 og Joh 14,1-11 er flyttet til tredje rekke.

         2011: Jes 54,7-10 er ny tekst. Fil 3,12-14 var tilleggstekst denne dagen. Åp 2,1-7 var tilleggstekst 1sepå. Joh 13,30-35 er hentet fra tilleggstekster, vers 30-32 på KrFo og vers 34-35 på 14sepi. Jes 40,27-31 er hentet fra 4sekrå I, og utvidet til vers 26-31.

         Apg 9,36-43 er ny tekst. Apg 9,1-9[-18] var tilleggstekst på 6sepi og er utvidet til vers 1-19. Apg 8,26-35 var tilleggstekst på Sførf, og er utvidet til vers 26-35.

         Overlappinger i 2011: Fil 3,12-14 overlapper med vers 7-14 på 12sit III. Joh 16,16-22 overlapper med vers 21-24 på 2sia III. Apg 9,1-19 leses også på 6sit III. Joh 14,1-19 overlapper med vers 1-4 på 2sia I.

Prekenelementer

Til Joh 14,6: Jeg er veien

Da jeg var 14 år, opplevde jeg noe spesielt med denne teksten. Etter sommerferien, var det en jente som sa at hun hadde vært på leir, og var blitt en kristen. Jeg er vokst opp med troen, så det var litt rart å høre om en på min egen alder som sa at hun var blitt en kristen. Men jeg visste jo at mange av kameratene mine hadde sagt nei til kristendommen, så da kunne vel noen ombestemme seg også, og si ja.

         Jeg husker da hun fortalte hvordan hun var blitt en kristen. Hun sa at det var ett vers i Bibelen som hun ikke kunne bli ferdig med. Det er det som Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

         Jeg kunne det verset utenat. Men jeg hadde aldri forestilt meg at de to setningene kunne virke så sterkt at det gikk an å bli kristen, av bare to setninger. «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Jeg ble veldig nysgjerrig på det bibelverset.

 

«Jeg er veien.» - Det er jo ikke logisk i det hele tatt. Hvordan kan et menneske være en vei? Hva var det den jenta hadde skjønt, som ikke jeg kunne skjønne?

         Så fikk jeg høre en historie. Det var om en europeer på besøk i Afrika. Han skulle inn til en landsby langt inne i en jungel. Han fikk med seg en kjentmann. Kjentmannen gikk foran, og europeeren gikk bak. Til å begynne med gikk det greit. Kjentmannen fulgte stier innover i skogen, tok til høyre og til venstre. Europeeren merket at de gikk i én retning innover, så han var ganske trygg. Men etter hvert tettet skogen seg til. Ikke bare på bakken. Trekronene ble til et tett tak, stien forsvant, og kjentmannen måtte hogge seg vei i buskaset. Etter hvert mistet europeeren tilliten til kjentmannen. Han kunne ikke begripe hvordan han fant frem. Til slutt stoppet han kjentmannen og spurte: «Hvor er veien? Hvordan kan du finne frem? Det er jo ingen stier lenger, ingen skilt, og ingen sol å styre etter!» Da så kjentmannen på ham og sa: «Jeg er veien.» Han kjente terrenget og visste hvor de skulle, og de kom frem.

         Da skjønte jeg litt mer av det Jesus sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»