Ressurssider til boken

LA TEKSTENE TALE - en håndbok til Tekstbok for Den norske kirke,

utgitt av Harald Kaasa Hammer på Eide forlag 2011.

Gå til hovedsiden

40 - Pinseaften

Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013

2 Mos 24,3-11 Herren slutter pakt med Israel

 

Ef 2,17-22 Kristus er hjørnesteinen

 

Joh 7,37-39 Ånden var ennå ikke kommet

 

Det er ikke satt opp fortelling eller poetisk tekst for Pinseaften.

 

Gå til:

 

Andre ressurser til dagens tekster og tema:

·    Prekener:

    klikk på årstallet under teksten

·    Tekstboken 1977 og 2011

·    Prekenelementer til denne dagen

·       Den nye pakt i mitt blod

·       Dåpsforståelser

·       .

Tekstboken 2011 i forhold til Kirkeårets tekster 1977

1977 - Pinseaften: Jes 55,1-3 er flyttet til 3siå II. 1 Kor 12,7-13 er flyttet til 14sit I som har vers 4-11, og Pidag II som har vers 12-13.

         2011: 2 Mos 24,3-11 er delvis ny tekst. Vers 4-8 var tilleggstekst på Skjær. Ef 2,17-22 er hentet fra Pidag II .

         Overlappinger i 2011: Ef 2,17-22 overlapper med 5sip III. Joh 7,37-39 leses også på 2pi III.

Prekenelementer

Til 2 Mos 24,1-11: Hemmeligheten bak budene

I høytidsverset synger vi: O lue fra Guds kjærlighet, o visdom fra det høye, som falt på dine vitner ned, gi lys til troens øye!

Vi trenger denne visdommen fra det høye. For vi er ikke alene med et umulig oppdrag. Jesus har ikke bare gitt oss kloke bud og ønsket oss lykke på reisen. Budene hans er flotte, de. Det finnes vel ikke bedre på hele jorden. Men det ligger en hemmelighet bak budene, en visdom.

Budene skal stille oss åpne for Kristi herredømme, så vi kan være hans tjenere på jord, med daglig kontakt med hovedkvarteret. Gjennom budene kan vi ta imot den kjærlighetsstrøm han sender til verden, og bringe kjærligheten ut til alle han elsker og ønsker å frelse og hente inn til sin Far. Gjennom budene åpner vi oss for den rettferdighet som han vil spre over hele jorden. Gjennom budene blir vi Guds medspillere, og vi blir med i hans arbeid med å drive frem sin vilje i denne verden. Det er det vi ber om hver gang vi ber Fadervår: "La din vilje skje på jorden som i himmelen!"

 

Til Joh 7,38: Levende vann

Jesus talte flere ganger om levende vann. Han møtte en kvinne i Samaria på hjemmebane. Hun skulle hente vann i brønnen, og Jesus snakket med henne om levende vann. "Kjente du Guds gave," sa Jesus. "Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann."

         Alt kan misforstås hvis man er vrangvillig. Levende vann kan bety både rennende kildevann og vann som gir liv. Men Jesus ga seg tid til å bli enda tydeligere: "Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri mer tørste. Det vann jeg vil gi ham, skal bli en kilde i ham med vann som veller fram og gir evig liv.»

         Hva betyr det? Det går an å si mye om dette. Men hovedsaken er å erfare det. Her åpenbarer Jesus hva han vil gi. Og han bruker tilstrekkelig med ord til at den som tørster kan forstå. Men man blir ikke utørst av å forstå. Man blir utørst av å få, av å erfare.

         La det være en bønn for oss selv, og for hverandre: La det bli en erfaring for oss at Jesus gir oss livets vann, det levende vann, at han gir oss å drikke slik at det blir en kilde i oss som veller fram og gir liv. Da gjelder det å holde seg nær til Jesus, og gi ham mulighet til å få oss i tale.

         For noen rører ordet om levende vannstrømmer ved såre erfaringer som kristen, - eller rettere sagt: sår mangel på erfaringer. Det blir så store ord! Vi synger glade når vi er sammen: "Levende vannstrømmer, Frelser, fra deg, led dem til tørstende sjeler fra meg!" (Sangboken 494) Men hvor blir det av disse vannstrømmene? Hvor blir det av det åndelige overskuddet i mitt liv?

Når Jesu ord blir for store for oss, må vi begynne fra en kant

La meg få antyde en vei: Jesus traff på denne kvinnen ved brønnen. For de fleste av oss er det vel kjøpesenteret som er den nærmeste brønnen. De som jobber der, vet at det er forskjellige grupper som kommer og ikke kommer til ulike tider på dagen. Rullatorgjengen kommer når nitimen er slutt, elevene raser inn i storefri, travle foreldre kommer tre minutter på fire for å handle før de henter barn i barnehagen. Så er det stille perioder innimellom. Da er det kanskje noen forhutlete enkeltpersoner som glir usynlig mellom hyllene. Kanskje kommer innvandrerne til spesielle tider. På kjøpesenteret ser vi at misjonsmarken er kommet til oss.

 

Kjøpesenteret er stedet for å se mennesket i kunden og mennesket i kassadamen og ryddehjelpen. "La alle mennesker få merke at dere er vennlige," skrev Paulus i gledens brev til filipperne. (Fil 4,5)

         Vennlighet er en god begynnelse, hvis du vil bringe frelsens under til andre mennesker. "La alle mennesker få merke at dere er vennlige," skrev Paulus, og så la han til: "Herren er nær!" De to setningene henger sammen! Vennlighet er et personlighetstrekk ved Jesus, som han ønsker å prege inn i oss.

 

I Teie menighet, som jeg tilhører, går det gjennomsnittlig 150 til gudstjeneste. Hvor langt når Teie menighet? Når vi bare ut til 150 av Teies 7500 mennesker? Det er en farlig tanke. Da må vi spørre: "Hvem er vi?" Er det oss som arrangerer gudstjenester? Eller er det oss som samles til gudstjenester?

         Dersom hver av oss 150 møter 50 mennesker hver uke - jeg tror de fleste av oss gjør det, hvis vi regner med kassadamene og de andre kundene på kjøpesenteret, familie, venner, naboer og arbeidskamerater. Dersom vi 150 smiler vennlig til 50 personer hver, i løpet av en uke, da når vi 7500 mennesker hver uke!

         Da kan det hende - etter mange uker med vennlige smil - at en av disse 7500 sier til deg: "Du smiler alltid så vennlig når vi møtes!" Og så svarer du kanskje: "Ja, det er egentlig ikke så naturlig for meg, - men du skjønner, jeg har gått på smilekurs i Teie kirke!" Sånn kan frelsens under begynne, ikke sant?!

 

Kjære Jesus! Vi slipper deg ikke før du velsigner oss, og lar oss bli til velsignelse! Amen.