Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE

Gå til hovedsiden
46 - 4. søndag i treenighetstiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
1 Mos 25,27-34 Esau selger førstefødselsretten 1 Kor 9,24-27 Jeg løper for å vinne Mark 10,17-27 Jesus og den rike mannen 2002		Jos 24,19-24 Herren vil vi tjene 2004 Ef 2,1-10 Skapt til gode gjerninger Matt 16,24-27 Å følge etter Jesus 2002 2006 2018	Salme 22,8-12 Gud som jordmor 1 Tess 2,5-13 Vi forkynte evangeliet for dere Matt 9,35-38 Høsten er stor
Fortelling: Mark 12,37b-44 Enkens gave Bibelsk salme: Salme 31,15-18 La ditt ansikt lyse over din tjener
Gå til prekener:	Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Prekener: klikk på årstallet under teksten	· Du oppdrar oss ved kors og trengsel · Det ytre kors · Det indre kors			· Korsfestet med Kristus · Offer
Til Mark 10,21: Jesus så på ham og fikk ham kjær Det var et dristig svar Jesus fikk: "Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung," sa mannen. Jesus kunne sagt: "Det tror jeg ikke noe på!" Jesus sa ikke det. Jesus så på ham og fikk ham kjær. Den som holder de ti bud, rører ved Guds hjerte! Jesus ble berørt av denne mannen! Det står så vakkert om de ti bud i Det gamle testamente: "Da Herren var ferdig med å tale til Moses på Sinai-fjellet, gav han ham to lovtavler, steintavler som det var skrevet på med Guds finger." 2 Mos 31,18 De ti bud har Gud skrevet med sin egen finger. Ja, de ti bud er som Guds ti fingre som han holder rundt verden. De ti bud er Guds måte å styre verden på! Den som holder de ti bud, holder i Guds egne fingre, - og lever sitt liv i Guds gode hender. Jeg vil så gjerne at denne setningen skal lyse for hver enkelt av oss, når vi leser de ti bud: "Jesus så på ham og fikk ham kjær!" Den gamle kollektbønnen i dag fanger opp varmen i de ti bud og i Guds hjerte: "Herre Gud, himmelske Far, vi takker deg for at du ved Jesus Kristus har kunngjort oss din vilje og vist oss kjærlighetens vei." Å leve etter de ti bud er å velge kjærlighetens vei. Kollektbønnen viser oss to grøfter når vi hører budene: "Vi ber deg, bevar oss fra fortvilelse og likegyldighet!" Vi kan lett havne i fortvilelse eller likegyldighet når vi går på kjærlighetens vei. Noen ganger kjenner jeg bare fortvilelse. Jeg makter det ikke. Budene er bare krav og krav. De stenger veien for meg til det evige liv. Jeg passer ikke til kristendommen, - jeg er ikke sånn. Andre ganger gripes jeg av likegyldighet: Det nytter ikke likevel. Jeg trenger ikke prøve en gang! Det får være det samme. Jeg bare snubler meg fremover i livet, - og andre er ikke noe bedre, de heller. Mellom fortvilelse og likegyldighet går kjærlighetens vei. Den er bred nok til at vi kan gå på den, og vi går i Jesu følge.