Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
46 - 4. søndag i treenighetstiden |
||||
1 Mos 25,27-34 Esau selger førstefødselsretten 1 Kor 9,24-27 Jeg løper for å vinne Mark 10,17-27 Jesus og den rike mannen |
Jos 24,19-24 Herren vil vi tjene Ef 2,1-10 Skapt til gode gjerninger Matt 16,24-27 Å følge etter Jesus |
Salme 22,8-12 Gud som jordmor 1 Tess 2,5-13 Vi forkynte evangeliet for dere Matt 9,35-38 Høsten er stor |
||
Fortelling: Mark 12,37b-44 Enkens gave Bibelsk salme: Salme 31,15-18 La ditt
ansikt lyse over din tjener |
||||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
|||
· Prekener: klikk på årstallet under teksten |
· Offer |
|||
Til Mark 10,21: Jesus så på ham og fikk ham kjær Det var et
dristig svar Jesus fikk: "Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung,"
sa mannen. Jesus kunne sagt: "Det tror jeg ikke noe på!" Jesus sa ikke
det. Jesus så på ham og fikk ham kjær. Den som holder de ti bud, rører ved
Guds hjerte! Jesus ble berørt av denne mannen! Det står så vakkert om de ti
bud i Det gamle testamente: "Da Herren var ferdig med å tale til Moses
på Sinai-fjellet, gav han ham to lovtavler,
steintavler som det var skrevet på med Guds finger." 2 Mos 31,18 De ti bud har Gud skrevet med sin
egen finger. Ja, de ti bud er som Guds ti fingre som han holder rundt verden.
De ti bud er Guds måte å styre verden på! Den som holder de ti bud, holder i
Guds egne fingre, - og lever sitt liv i Guds gode hender. Jeg vil så gjerne
at denne setningen skal lyse for hver enkelt av oss, når vi leser de ti bud:
"Jesus så på ham og fikk ham kjær!" Den gamle kollektbønnen i dag
fanger opp varmen i de ti bud og i Guds hjerte: "Herre Gud, himmelske
Far, vi takker deg for at du ved Jesus Kristus har kunngjort oss din vilje og
vist oss kjærlighetens vei." Å leve etter de ti bud er å velge
kjærlighetens vei. Kollektbønnen
viser oss to grøfter når vi hører budene: "Vi ber deg, bevar oss fra
fortvilelse og likegyldighet!" Vi kan lett havne i fortvilelse eller
likegyldighet når vi går på kjærlighetens vei. Noen ganger kjenner jeg bare
fortvilelse. Jeg makter det ikke. Budene er bare krav og krav. De stenger
veien for meg til det evige liv. Jeg passer ikke til kristendommen, - jeg er
ikke sånn. Andre ganger gripes jeg av likegyldighet: Det nytter ikke likevel.
Jeg trenger ikke prøve en gang! Det får være det samme. Jeg bare snubler meg
fremover i livet, - og andre er ikke noe bedre, de heller. Mellom fortvilelse
og likegyldighet går kjærlighetens vei. Den er bred nok til at vi kan gå på
den, og vi går i Jesu følge. |
||||