Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
||||
52 - 10. søndag i treenighetstiden |
||||
Salme 32,1-11 Jeg vil bekjenne mine synder 1 Pet
3,8-13 Han må vende seg fra det onde Luk 5,27-32 Å kalle syndere til omvendelse |
1 Mos 50,14-21 Josef tilgir sine brødre 2 Kor 13,11-13 Hils hverandre med et hellig
kyss Matt 18,21-35 Den ubarmhjertige medtjener |
1 Mos 33,1-11 Jakobs møte med Esau Ef 4,29-32 Tilgi slik Gud har tilgitt Mark 11,25-26 Far tilgir som dere |
||
Fortelling: Matt 18,21-35 Den
ubarmhjertige medtjener Bibelsk salme: Salme 103,2-5 Han tilgir
all din skyld og leger alle dine sykdommer |
||||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
|||
· Klikk på årstallet under teksten |
·
Hvordan foregår en tilgivelse? |
|||
Til tilgivelse: Å tåle, unnskylde eller tilgi Når vi er i en
krise, er det viktig å forstå og bruke tre viktige ord likt: å tåle, å
unnskylde og å tilgi. Vi snakker ikke om tilgivelse når det
gjelder småting eller når det gjelder ting vi gjør like ofte mot andre som de
mot oss. Da snakker vi om romslighet og raushet, om å tåle, å være overbærende og å vise
barmhjertighet. Jeg bør tåle det samme av andre som jeg venter at de skal
tåle av meg. Men når jeg kjenner at noen har gått
over streken og ødelagt noe i forholdet mellom oss, og når jeg selv har gått
over streken, da er det ikke bare snakk om å tåle. Da bør vi ta et oppgjør,
og enten komme frem til tilgivelse eller unnskyldning. Jeg ber om unnskyldning når jeg har skadet noen uten å ville det.
Da ber jeg om at den jeg har skadet må prøve å forstå at det ikke var min
skyld. Men hvis jeg har skadet noen med vilje, skal jeg be om tilgivelse. Det er ikke alltid lett å se
forskjellen. Hvis jeg må bruke mange ord for å forklare at det ikke var min
skyld, da er det stor sjanse for at jeg egentlig har gjort det med vilje, men
prøver å bortforklare det med unnskyldninger. Tilgivelse og
unnskyldning er svar på en forespørsel Jeg sier ikke
"Jeg tilgir deg" til en som ikke har bedt om det. Jeg kan mene at
jeg skal tåle det han gjorde, og da kan jeg heller si "Det der skal jeg
tåle" eller "Det der velger jeg å overse" eller "Det der
vil jeg glemme". - Det kan jo være at den andre gjorde det med vilje, og
aldeles ikke ønsker tilgivelse, men ville at du skulle ha den skaden. Da er
det uvelkomment om du sier at du tilgir. Jeg sier heller ikke "Jeg
unnskylder deg" uten at han har bedt om det. Kanskje vil han ikke
unnskyldes for det han gjorde, fordi han mener at han hadde rett til å gjøre
det. Å unnskylde uten at den andre har bedt om det, kan virke ganske ovenfra
og ned: "Du forstår ikke hva du gjør, stakkar. Men jeg unnskylder
deg." Å si det samme
som - å snakke samme språk Det greske
ordet for bekjennelse er homologein. Dette ordet er
en fin nøkkel i forsoningsarbeidet. Det betyr å si det samme som, å snakke
likt, og å bruke de samme ordene om det som er skjedd. Starten på en
tilgivelseshandling er at vi begge kan omtale det vonde som har skjedd med de
samme ordene: "Det var galt av meg" - "Ja, det var galt av
deg" ... "Du oppførte deg som en dritt mot meg i går" -
"Ja, jeg oppførte meg som en dritt mot deg i går". De som har vært gjennom noen kriser
med andre mennesker, vet at når de er kommet så langt at de kan bruke de
samme ordene om det som er skjedd, da er de nesten fremme ved en forsoning
med hverandre. |
||||