HKH

1977 - 23. søndag etter pinse: 1 Mos 50,15-21 er flyttet til andre rekke og utvidet til vers 14-21. Fil 1,6-11 er flyttet til 6siå I som har vers 2-6, og til 8sit III som har vers 9-11. Vers 7-8 er tatt ut: Jeg bærer dere i mitt hjerte og lengter etter dere med Jesu sinnelag. Matt 18,21-35 er flyttet til andre rekke. Esek 33,7-11 er tatt ut: Hvis du ikke advarer en ugudelig, skal han dø, men jeg krever deg til ansvar for hans død (Delvis ivaretatt med Matt 18,15-18 på 5sit III). Ef 4,30-32 er flyttet til tredje rekke og utvidet til vers 29-32. Matt 18,15-20 er flyttet til 5sit III som har vers 12-18, og Nydag III som har vers 19-20.

2011: Salme 32,1-11 er hentet fra 12sepi II som hadde vers 1-5. Vers 6-11 er ny tekst. 1 Pet 3,8-13 og Luk 5,27-32 og 1 Mos 33,1-11 er nye tekster. 2 Kor 13,11-13 og Mark 11,25-26 er hentet fra tilleggstekster denne dagen.

Overlappinger i 2011: 1 Mos 50,14-21 leses også på Enh III.

Prekenelementer

Til tilgivelse: Å tåle, unnskylde eller tilgi

Når vi er i en krise, er det viktig å forstå og bruke tre viktige ord likt: å tåle, å unnskylde og å tilgi.

Vi snakker ikke om tilgivelse når det gjelder småting eller når det gjelder ting vi gjør like ofte mot andre som de mot oss. Da snakker vi om romslighet og raushet, om å tåle, å være overbærende og å vise barmhjertighet. Jeg bør tåle det samme av andre som jeg venter at de skal tåle av meg.

Men når jeg kjenner at noen har gått over streken og ødelagt noe i forholdet mellom oss, og når jeg selv har gått over streken, da er det ikke bare snakk om å tåle. Da bør vi ta et oppgjør, og enten komme frem til tilgivelse eller unnskyldning.

Jeg ber om unnskyldning når jeg har skadet noen uten å ville det. Da ber jeg om at den jeg har skadet må prøve å forstå at det ikke var min skyld. Men hvis jeg har skadet noen med vilje, skal jeg be om tilgivelse. Det er ikke alltid lett å se forskjellen. Hvis jeg må bruke mange ord for å forklare at det ikke var min skyld, da er det stor sjanse for at jeg egentlig har gjort det med vilje, men prøver å bortforklare det med unnskyldninger.

Tilgivelse og unnskyldning er svar på en forespørsel

Jeg sier ikke "Jeg tilgir deg" til en som ikke har bedt om det. Jeg kan mene at jeg skal tåle det han gjorde, og da kan jeg heller si "Det der skal jeg tåle" eller "Det der velger jeg å overse" eller "Det der vil jeg glemme". - Det kan jo være at den andre gjorde det med vilje, og aldeles ikke ønsker tilgivelse, men ville at du skulle ha den skaden. Da er det uvelkomment om du sier at du tilgir.

Jeg sier heller ikke "Jeg unnskylder deg" uten at han har bedt om det. Kanskje vil han ikke unnskyldes for det han gjorde, fordi han mener at han hadde rett til å gjøre det. Å unnskylde uten at den andre har bedt om det, kan virke ganske ovenfra og ned: "Du forstår ikke hva du gjør, stakkar. Men jeg unnskylder deg."

Å si det samme som - å snakke samme språk

Det greske ordet for bekjennelse er homologein. Dette ordet er en fin nøkkel i forsoningsarbeidet. Det betyr å si det samme som, å snakke likt, og å bruke de samme ordene om det som er skjedd. Starten på en tilgivelseshandling er at vi begge kan omtale det vonde som har skjedd med de samme ordene: "Det var galt av meg" - "Ja, det var galt av deg" ... "Du oppførte deg som en dritt mot meg i går" - "Ja, jeg oppførte meg som en dritt mot deg i går".

De som har vært gjennom noen kriser med andre mennesker, vet at når de er kommet så langt at de kan bruke de samme ordene om det som er skjedd, da er de nesten fremme ved en forsoning med hverandre.