Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE

Gå til hovedsiden
57 - 15. søndag i treenighetstiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
Mika 6,6-8 Herren har sagt hva godhet er Fil 1,9-11 Kjærlighet rik på dømmekraft Matt 5,38-48 Elsk deres fiender 1998 1998-komm 2006	2 Mos 19,1-6 Dersom dere vil lytte Fil 4,10-14 Alt makter jeg i ham Luk 10,38-42 Jesus hos Marta og Maria 2000 2004		Rut 1,7-11.16-19a Rut og No'omi 1 Kor 13,7-13 Størst blant dem er kjærligheten Joh 15,9-12 Som jeg har elsket dere 2001-konf 2004 2006
Fortelling: Luk 10,38-42 Jesus hos Marta og Maria Bibelsk salme: Salme 67,2-5 Gud la sitt ansikt lyse for oss
Gå til prekener:		Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Klikk på årstallet under teksten		· Fortellingen om Rut · Tro, håp og kjærlighet		· Nådegaver 1 Kor 12
Til Luk 10,38-42: Hvor sitter fortellingen om Marta og Maria? Fortellingen er bare på fem korte vers, men den gir oss et stort bilde av Jesus og Marta og Maria. Vi ser stua for oss, og Marta i kjøkkenåpningen. Fortellingen er én ting. Det er mer ved denne fortellingen enn innholdet i den. Fortellingen har en virkningshistorie. Den har gjort noe med mennesker gjennom snart 2000 år. Og den har vel funnet sin plass inne i mange av oss. Du som kjenner denne fortellingen: Hvor har den funnet sin plass hos deg? Hvor sitter denne fortellingen hos deg? Sitter fortellingen i din skjønnhetssans, synes du den er vakker? Sitter den i din hjertevarme, fordi du merker Jesu vennskap? Eller sitter fortellingen i din vonde samvittighet, som et stadig krav om å be mer, og lese mer i Bibelen? Hos ganske mange forkynnere sitter fortellingen i deres rettferdighetssans. "Stakkars Marta! Det er ille når hun blir stående med alt alene. Kunne ikke Maria ha hjulpet søsteren sin, og så kunne begge fått tid med Jesus etterpå!" Hos andre sitter fortellingen i deres prioriteringssans. "Jesus forsvarte ikke Marta! Han visste at hvis det skulle bli tid til stillhet, måtte den tas først. Hvis vi venter til vi har gjort det som må gjøres, blir det aldri tid. Det er det som er det smertefulle ved å prioritere: Å prioritere er å velge hva jeg skal forsømme for å få tid til det viktigste. Og da er det alltid noen som blir irritert." Tema i dag er lydhørhet Det har verdi å være stille sammen med Jesus, - å finne stillhet, så støyen og suset kan legge seg i øregangene. Det er ikke absolutt nødvendig å sette seg ned og finne stillheten for å høre Jesus til. Men Jesus har så lyst til at du skal gjøre det! Vi merker Jesu glede over Marias lydhørhet. Den gleden kan vi fornemme når vi møter mennesker som lytter, en som bryr seg om det jeg har å si, en som har tid til å vente når jeg leter etter ord, og som ikke straks skal få det jeg sier til å stemme med det han selv har tenkt, men en som heller sier: "Nå ga du meg noe å tenke på!" Vi mennesker er laget sånn, at vi blir glade når vi merker at noen vil lytte når vi snakker. Slik er Jesus også. Når vi vet hva han blir glad for, så la oss glede ham! Budskapet i teksten i dag er at det er én ting som er nødvendig - alt det andre er bare viktig!