Prekenelementer
Til Mark 7,31-37: Effata!
Markus gir seg
god tid til å forklare hvor i verden dagens under skjedde. Jesus gikk over
grenser. Han gikk gjennom hedningenes områder, og inn i blandingsområdet i
Galilea. En jøde måtte ikke berøre en hedning. Men Jesus rørte ved den døves
ører og tunge og sa: Effata! Lukk deg opp!
Markus
skrev evangeliet på gresk. Det er påfallende at han tre ganger siterer
akkurat de hebraiske ordene Jesus brukte, og forklarer dem.
· Effata! sa Jesus. Lukk deg opp!
· Et par kapitler før skriver Markus om et barn
som nylig var død. Jesus tok barnet i hånden og sa: Talita kumi! Pike, jeg
sier deg: Stå opp!
· På Langfredag ropte Jesus: Eloï, Eloï, lamá
sabaktáni? Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?
Dette er ord
som må ha gjort uutslettelige inntrykk. Effata var det første ordet den døve
fikk høre. Talita kumi var de første ordene piken fikk høre da hun vendte
tilbake til livet. Og Jesu rop under en lukket himmel, gir oss ord å rope når
vi kjenner himmelen lukket over oss.
Reklameunder
eller barmhjertighetsunder?
Folk kom med
den døve som hadde vondt for å tale. Folkemengden ønsket nok å se et under og
få noe å fortelle. Men Jesus tok den døve bort fra mengden. Jesu under er
ikke reklame for folkemassene. Jesu under er først og fremst en håndsrekning
til ett enkelt menneske. Han bruker ikke enkeltmennesker som hjelpemidler til
å imponere folkemassene. Derfor prøvde han stadig å dempe ryktet om underne.
Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent.
Jesus visste at
folk kunne bli så sultne på undere, at de ikke hørte evangeliet.
|