|
Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
||||
|
59 - 17. søndag i treenighetstiden |
||||
|
Job 19,21-27 Min gjenløser lever 2 Tim 1,7-12 Han har gjort ende på døden Joh 11,17-29 og 30-46 Jesus vekker opp Lasarus |
1 Kong 17,17-24 Elia vekker opp enkens sønn 1 Kor 15,35-45 Det står opp en åndelig kropp Luk 7,11-17 Jesus vekker opp enkens sønn |
Esek 37,1-5 og 10-14 De døde ben blir levende Fil 1,20-26 Jeg er trukket til begge sider Mark 5,35-43 Jesus vekker opp Jairus’ datter |
||
|
Fortelling: Joh
11,1-44 Jesus vekker opp Lasarus Bibelsk salme: Salme 16,8-11 Du overgir
ikke min sjel til dødsriket |
||||
|
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
|||
|
· Klikk på årstallet under teksten |
||||
|
Til Joh 11,17-29:
Jesus ga seg tid med Marta Vi har lest en
av de mest intense ordvekslingene i hele Det nye testamente! Det er Jesus som
setter seg ned med Marta. Rundt dem står disiplene som er kommet med Jesus. I
det fjerne høres Marias såre gråt over sin bror, og naboenes klagerop over
Lasarus som er død. Og så er det Marta. Umiskjennelige Marta! Hun som alltid
kommer med sine stikkende anklager: «Hadde du vært her, da var min bror ikke
død!» Hun sjenerer seg ikke for Jesus en gang, men slenger sine anklager mot
ham. Enhver kunne fristes til å trekke seg unna et slikt kvinnfolk, til å ta
på seg steinmasken. Men Jesus ser et medmenneske
som har det vondt. Jesus får alltid øye på et medmenneske! «Marta, Marta, du
gjør deg strev og uro med mange ting!» Luk 10,41 Marta vil slepe Jesus bort til graven
med det samme. Men Jesus har noe å si henne først. Der og da lar han disipler
være disipler, han lar de sørgende sørge, og han lar Maria gråte utrøstelig
en stund til. Marta får være den første og eneste Jesus snakker med, akkurat
der og da. Jesus har noe å si henne om oppstandelsen og livet, selv om Marta
bare ser død og fortvilelse. Når
jeg skal leie et barn over et farlig veikryss, må jeg først forsikre meg om
at barnet holder meg godt fast i hånden. Det er ikke nok at jeg holder fast i
barnet. Jeg må kjenne at barnet holder fast. I møte med døden, og i vår frykt
for døden, og i sorgen som river og sliter i oss, må Jesus kjenne om vi
henger fast. I møte med den siste fiende er det om å gjøre å holde fast og
henge fast i den eneste som kan berge oss gjennom døden! Derfor lar Jesus alt
annet vente og sier: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på
meg, skal leve om han enn dør. Hver den som lever og tror på meg, skal aldri
i evighet dø. Tror du dette?" "Tror du dette?" spør
Jesus. Han og Marta skal inn i det mørkeste og vanskeligste landskap vi kan
møte i livet, og Jesus forsikrer seg om at Marta ikke slipper taket i ham.
Det er ikke nok med utenatlærte sannheter. Jesus må ha hennes tro og tillit
før de nærmer seg dødens kløfter og stup. "Har jeg din tro, eller har
jeg ikke din tro?" - Og der og da besinner Marta seg: "Ja, jeg har
kommet til denne tro," sier hun. Det er en omstendelig måte å si det på.
Den greske verbformen betyr: "Dette er den overbevisning jeg har vunnet
frem til!" (pepistevka - perfektum) Da
Jesus hadde fått dette svaret av Marta, kunne han gi slipp på henne. Nå var
det Maria han ville snakke med, og han sendte Marta med beskjed til henne:
«Mesteren er her og spør etter deg.» |
||||