|
|||||
59 - 17. søndag i treenighetstiden |
|||||
Job 19,21-27 Min gjenløser lever 2 Tim 1,7-12 Han har gjort ende på døden Joh 11,17-29 og 30-46 Jesus vekker opp Lasarus |
1 Kong 17,17-24 Elia vekker opp enkens sønn 1 Kor 15,35-45 Det står opp en åndelig kropp Luk 7,11-17 Jesus vekker opp enkens sønn |
Esek 37,1-5 og 10-14 De døde ben blir levende Fil 1,20-26 Jeg er trukket til begge sider Mark 5,35-43 Jesus vekker opp Jairus’ datter |
|||
Fortelling: Joh
11,1-44 Jesus vekker opp Lasarus Poetisk tekst: Salme 16, 8 / 9 / 10
Omkved: v 11b Ved din høyre hånd er evig fryd |
|||||
Gå til: |
Andre ressurser til dagens tekster og
tema: |
||||
· Prekener: klikk på årstallet under teksten |
· Jesus er stått opp fra de døde |
||||
Tekstboken 2011 i forhold til
Kirkeårets tekster 1977
1977 - 17.
søndag etter pinse: Hos 6,1-3 er flyttet til 9sit I. 2 Tim 1,9-12a er utvidet
til vers 7-12 og videreført på 17sit II. Vers 7-10 var tekst på 4sekrå II. Joh 11,17-27.37-44 er utvidet til vers 17-29 og 30-46, og
videreført på 17sit I. Denne teksten er delt i to, slik at en kan velge å
lese en av dem eller begge to. Vers 45-46 var med i teksten på 5sif I. Vers
28-29 er ny tekst. Job 19,25-27 er utvidet til vers 21-27 og videreført på
17sit I. Vers 21-24 er ny tekst. Rom 8,18-23 er flyttet til 16sit I og Skap
II som har vers 19-23. Vers 18 er med i teksten på 11sit III. Luk 7,11-17 er
videreført på 17sit II. 2011: 1 Kong 17,17-24 og Esek 37,1-5 og 10-14 og Mark 5,35-43 er nye tekster. 1
Kor 15,35-45 er hentet fra 25sepi II som hadde vers 42-49. Vers 35-41 er ny
tekst. Fil 1,20-26 er hentet fra 19sepi II. Overlappinger i 2011: Joh 11,17-29 og 30-46 overlapper med Joh
11,1-5.33-38 på Minne II, og med Joh 11,19-27 på
Minne III, og med Joh 11,45-53 på 4sif I. Fil
1,20-26 overlapper med Fil 1,20 på 4siå III. |
|||||
Prekenelementer
Til Joh 11,17-29:
Jesus ga seg tid med Marta Vi har lest en
av de mest intense ordvekslingene i hele Det nye testamente! Det er Jesus som
setter seg ned med Marta. Rundt dem står disiplene som er kommet med Jesus. I
det fjerne høres Marias såre gråt over sin bror, og naboenes klagerop over
Lasarus som er død. Og så er det Marta. Umiskjennelige Marta! Hun som alltid
kommer med sine stikkende anklager: «Hadde du vært her, da var min bror ikke
død!» Hun sjenerer seg ikke for Jesus en gang, men slenger sine anklager mot
ham. Enhver kunne fristes til å trekke seg unna et slikt kvinnfolk, til å ta
på seg steinmasken. Men Jesus ser et medmenneske
som har det vondt. Jesus får alltid øye på et medmenneske! «Marta, Marta, du
gjør deg strev og uro med mange ting!» Luk 10,41 Marta vil slepe Jesus bort til graven
med det samme. Men Jesus har noe å si henne først. Der og da lar han disipler
være disipler, han lar de sørgende sørge, og han lar Maria gråte utrøstelig
en stund til. Marta får være den første og eneste Jesus snakker med, akkurat
der og da. Jesus har noe å si henne om oppstandelsen og livet, selv om Marta
bare ser død og fortvilelse. Når
jeg skal leie et barn over et farlig veikryss, må jeg først forsikre meg om
at barnet holder meg godt fast i hånden. Det er ikke nok at jeg holder fast i
barnet. Jeg må kjenne at barnet holder fast. I møte med døden, og i vår frykt
for døden, og i sorgen som river og sliter i oss, må Jesus kjenne om vi
henger fast. I møte med den siste fiende er det om å gjøre å holde fast og
henge fast i den eneste som kan berge oss gjennom døden! Derfor lar Jesus alt
annet vente og sier: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på
meg, skal leve om han enn dør. Hver den som lever og tror på meg, skal aldri
i evighet dø. Tror du dette?" "Tror du dette?" spør
Jesus. Han og Marta skal inn i det mørkeste og vanskeligste landskap vi kan
møte i livet, og Jesus forsikrer seg om at Marta ikke slipper taket i ham.
Det er ikke nok med utenatlærte sannheter. Jesus må ha hennes tro og tillit
før de nærmer seg dødens kløfter og stup. "Har jeg din tro, eller har
jeg ikke din tro?" - Og der og da besinner Marta seg: "Ja, jeg har
kommet til denne tro," sier hun. Det er en omstendelig måte å si det på.
Den greske verbformen betyr: "Dette er den overbevisning jeg har vunnet
frem til!" (pepistevka - perfektum) Da
Jesus hadde fått dette svaret av Marta, kunne han gi slipp på henne. Nå var
det Maria han ville snakke med, og han sendte Marta med beskjed til henne:
«Mesteren er her og spør etter deg.» |
|||||