Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
||
72 - Kyndelsmesse |
||
1 Sam 1,21-28 Hanna får Samuel 1 Joh
1,1-4 Livets ord Luk 2,22-40 Jesus blir båret
frem i tempelet |
||
Fortelling: Luk 2,22-40 Jesus blir båret
frem i tempelet Bibelsk salme: Salme 27,1.4-5.11.13
Herren er mitt lys og min frelse |
||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
|
Klikk
på årstallet under teksten |
· . |
· . |
Til Luk 2,22-40: Med andre øyne Av og til, når
vi holder på med noe vanskelig, spør vi andre om hjelp: "Kan du se på dette...?" Ofte er det en hjelp å låne en annens
øyne. De ser ting fra en annen vinkel. De hjelper oss å se med nye øyne på
det vi har lurt på. I dag skal vi se på Jesus-barnet med to andre øyenpar:
Det er øynene til to eldre mennesker, Simeon som bodde i Jerusalem og en
profet som het Anna, Fanuels datter. De stille i
landet Det er et
vakkert bilde som tegnes av disse to som "ventet på frelsen for
Jerusalem". I Salmenes bok finnes en helt spesiell beskrivelse av slike
som Simeon og Anna Fanuels datter: "De stille
i landet" (Salme 35,20). Er det ikke et vakkert uttrykk?! Midt i et folk
som hadde mistet mål og foipliktelse, midt i et
folk som lot uretten blomstre, fantes det noen rettskaihe
Og gudfryktige, som ventet trofast på den tid Herren ville gi, i stedet for å
ta skjeen i egen hånd og provosere frem en løsning før tiden. Legg merke til
beskrivelsen av Simeon: Han var rettskaffen og gudfryktig og ventet på tiden
som skulle komme med trøst for Israel. Luk 2,25. Et språk som
alle kan forstå Da Gud sendte en
for å frelse oss, sendte han sin egen Sønn, sin eneste, som et lite barn. Et
barn er et språk som alle mennesker kan forstå, - i hvert fall kan vi begripe
det, gripe om det, løfte det opp, og holde det inn til oss. Og dermed er
livet vårt forandret. Slik er det å bli frelst også. Det er
ikke bare å si noe, eller å kunne noe. I Bibelen kalles det en ny fødsel. En
fødsel er begynnelsen på et liv, noe nytt er skapt og begynt, og det
forandrer livet ditt. På forhånd kan en lure og planlegge og bekymre seg. Vi
kan tenke slik: "Jeg egner meg ikke som mor, jeg er ikke typen på å bli
far. Jeg er ikke typen på å bli kristen, jeg tror ikke jeg egner meg for
det." Jeg fortalte en venninne hvordan min
tilværelse ble helt forandret da jeg ble bestefar, alle forandringer jeg
gjorde for å få tid til å være bestefar, og alt jeg ikke kunne tenkt meg på
forhånd. Da sa hun: "Det der har ikke jeg tid til. Jeg har altfor mange
viktige ting jeg må få gjort." Men nå er hun blitt en helt tussete
bestemor, og det er masse som ikke er det minste viktig lenger! Sånn
er det å bli en kristen også. Jeg kan ville det på forhånd, eller være
skeptisk på forhånd, og lure på om jeg kan passe. Men så er det å bli kristen
å få et levende menneske tett innpå seg. Som å ta opp et barn, og merke at
det er masse som ikke er viktig lenger. Eller å møte Jesus som voksen, med
alle utfordringer han gir, og møte hans lune vennskap. |