HKH

1977 - Bots- og bededag: Jes 59,1-4.8-9 er videreført på BoB II, som har vers 1-4. Vers 8-9 er tatt ut: Det finnes ingen rett i deres spor (Delvis ivaretatt med vers 1-4.). Gal 5,16-24 er flyttet til 18sit I som har vers 16-26. Matt 3,7-12 er tatt ut: Johannes refser dem som kommer til ham (Ivaretatt med Matt 12,34 på 22sit II, og Mark 1,4 på 2siå II.). Jes 55,6-7 er flyttet til 2sif III som har vers 1-7. Gal 6,7-10 er tatt ut: Det et menneske sår, skal det også høste. La oss gjøre godt, mest mot søsken i troen. Luk 13,23-30 er videreført på BoB I som har vers 22-30. Vers 22 er ny tekst.

2011: Jer 18,1-10 er hentet fra 11sepi I. Rom 2,1-11 er hentet fra 5sepi I som har vers 1-4. Vers 5-10 er ny tekst. Vers 11 var med i tilleggstekst på Ving. 1 Joh 1,8-2,2 er hentet fra 12sepi II. Luk 18,9-14 er hentet fra 12sepi I. Mika 7,18-19 er hentet fra 4sepi I. 2 Kor 13,5-8 er ny tekst. Luk 15,11-32 er hentet fra 4sepi II.

Overlappinger i 2011: Luk 13,22-30 leses også på 2sif III.

Prekenelementer

Å TÅLE, UNNSKYLDE ELLER TILGI

Det er fint hvis partene kan bli enige om hvordan de forstår noen viktige ord, slik at det ikke blir unødige misforståelser. Slike ord er for eksempel å tåle, unnskylde og tilgi.

Vi snakker ikke om tilgivelse når det gjelder småting eller når det gjelder ting vi gjør like ofte mot andre som de mot oss. Da snakker vi om romslighet og raushet, om å tåle, å være overbærende og å vise barmhjertighet. Jeg bør tåle det samme av andre som jeg venter at de skal tåle av meg.

Men når jeg kjenner at noen har gått over streken og ødelagt noe i forholdet mellom oss, og når jeg selv har gått over streken, da er det ikke bare snakk om å tåle. Da bør det et oppgjør og en tilgivelseshandling til.

Jeg ber om unnskyldning når jeg har skadet noen uten å ville det. Da ber jeg om at den jeg har skadet må prøve å forstå at det ikke var min skyld. Men hvis jeg har skadet noen med vilje, skal jeg be om tilgivelse. Det er ikke alltid lett å se forskjellen. Hvis jeg må bruke mange ord for å forklare at det ikke var min skyld, da er det stor sjanse for at jeg egentlig har gjort det med vilje, men prøver å bortforklare det med unnskyldninger.

Tilgivelse og unnskyldning er svar på en forespørsel. Jeg sier ikke ”Jeg tilgir deg” til en som ikke har bedt om det. Jeg kan mene at jeg skal tåle det han gjorde, og da kan jeg si ”Det der skal jeg tåle” eller ”Det der velger jeg å overse” eller ”Det der vil jeg glemme”. - Det kan jo være at den andre gjorde det med vilje, og aldeles ikke ønsker tilgivelse, men ville at du skulle ha den skaden. Da er det uvelkomment om du sier at du tilgir.

Jeg sier heller ikke ”Jeg unnskylder deg” uten at han har bedt om det. Kanskje vil han ikke unnskyldes for det han gjorde, fordi han mener at han hadde rett til å gjøre det. Å unnskylde uten at den andre har bedt om det, kan virke ovenfra og nedad: ”Du forstår ikke hva du gjør, stakkar. Men jeg unnskylder deg.”