Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
|||
55 - 13. søndag i treenighetstiden |
|||
Salme 92,2-6.13-16 Du gledet meg med ditt verk 1 Kor 12,4-11 Nådegaver til hver enkelt Matt 25,14-30 Talentene |
2 Krøn
1,7-12 Salomo ber om visdom Ef 4,11-16 Så Kristi kropp kan bygges Luk 12,41-48 En tro og klok forvalter |
2 Mos 18,13-24 Jetro gir Moses råd Apg 6,1-7 En ny tjeneste i menigheten Joh 15,13-17 Jeg har satt dere til å bære
frukt |
|
Fortelling: Luk 18,18-30 Jesus og den
rike mannen Bibelsk salme: Salme 92,2.5.13-14 Herre, jeg jubler over det dine hender har
gjort |
|||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
||
· Klikk på årstallet under teksten |
|||
Til Matt 25,14-30: Talentene Dette er ingen
rørende historie. Jesus kunne ha fortalt denne historien slik at den ble
rørende. For eksempel kunne han sagt at den som fikk fem talenter brukte dem
til å leve i sus og dus, mens Askeladden brukte sin ene talent til det som
gledet Kongen. Jesus kunne fortelle slike historier også, - om den flotte
fariseeren som står i tempelet og skryter, mens den stakkars tolleren bøyer
sitt hjerte for Gud. Lignelsen om talentene er ikke rørende. Den handler om
hvor farlig det er å tenke smått om det en har, så en gjemmer det bort. En rettferdig
dommer Herren i
fortellingen virker unødig hard. Han har flere trekk som ikke stemmer med
Gud. Jesus brukte sammenligninger som tilhørerne kunne kjenne seg igjen i. De
forstod nok godt hva som skulle sammenlignes med Gud, og hva som bare var en
del av fortellingen. På dommens dag skal ikke Gud oppleves urettferdig. Da
skal alle anerkjenne hans rettferdighet, enten de går fortapt eller blir
frelst. Inn til Herrens
glede Kanskje kan det
kaste lys over teksten, hvis vi bytter ut ordet talenter med mennesker? "Se!" sa den ene, glad.
"Du gav meg fem mennesker som viste meg troens vei, mor og far og tre
faddere. De plantet evangeliet inn i meg, og du gav meg fortellerglede. Se,
jeg har med meg mannen min, og datteren min og en tante og to naboer. Du gav
meg fem mennesker. Se, her har jeg med meg fem til!" "Se!" sa den andre, stolt.
"Du ga meg to mennesker som viste meg troens vei, en bestemor og en
onkel. De plantet evangeliet inn i meg, og du gav meg evne til medynk. Se,
jeg har med meg den jeg lå på sykehuset sammen med, og jammen fikk jeg med en
av legene også. Du gav meg to mennesker. Se, jeg har med meg to til!" "Det er bra," sier Herren.
"Og her skal dere møte mange flere. Kom inn til min og deres glede. Dere
har hatt med mange flere enn dere er klar over. Her skal dere møte
slektninger og naboer som vil overraske dere!" "Nei, altså," sa den tredje
nølende. "jeg ville ikke trenge meg inn på noen. Andre er vel like gode
mennesker som meg. Kanskje ville jeg bare stå i veien for dem. Jeg er ikke
noe god til å argumentere. Dessuten er vel all tro et Guds under i den
enkeltes liv. Så da tenkte jeg at det ikke var så viktig med hva jeg sa eller
gjorde. - Men nå ser jeg at jeg bare har brukt tynne unnskyldninger. Jeg har
ikke sluppet Jesu kjærlighet inn i hjertet mitt. I praksis har jeg spolert
frelsen både for naboene og meg selv." |
|||