Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE
Gå til hovedsiden
58 - 16. søndag i treenighetstiden
Salmeforslag fra Norsk salmebok 2013
Salme 40,2-6 Herren hørte mitt rop Rom 8,19-23 Håpet om herlighet Mark 7,31-37 Jesus sa til den døve: Effata 2001 2003 2007 2014	Salme 13,2-6 Hvor lenge, Herre? 2007 1 Pet 4,12-19 Når en kristen lider Tekstgj-2018 2018 Matt 5,10-12 Salige er de som blir forfulgt 1997 2001 2005 2005-komm Tekstg-2013 2015		Ordsp 9,1-5 Visdommen innbyr til måltid 1 Kor 1,18-25 En korsfestet Kristus Matt 11,16-19 Likegyldighet og visdom 2005 2013
Fortelling: 2 Mos 16,11-18 Gud gav folket manna Bibelsk salme: Salme 13,2-4 Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?
Gå til prekener:		Andre ressurser til dagens tekster og tema:
· Klikk på årstallet under teksten		· Du oppdrar oss ved kors og trengsel · Det ytre kors · Det indre kors · Blod, svette og tårer		· Har vi fortjent våre lidelser? · Hvor kommer lidelsene fra? · Tegn og tro · Alle som lengter
Til Mark 7,31-37: Effata! Markus gir seg god tid til å forklare hvor i verden dagens under skjedde. Jesus gikk over grenser. Han gikk gjennom hedningenes områder, og inn i blandingsområdet i Galilea. En jøde måtte ikke berøre en hedning. Men Jesus rørte ved den døves ører og tunge og sa: Effata! Lukk deg opp! Markus skrev evangeliet på gresk. Det er påfallende at han tre ganger siterer akkurat de hebraiske ordene Jesus brukte, og forklarer dem. · Effata! sa Jesus. Lukk deg opp! · Et par kapitler før skriver Markus om et barn som nylig var død. Jesus tok barnet i hånden og sa: Talita kumi! Pike, jeg sier deg: Stå opp! · På Langfredag ropte Jesus: Eloï, Eloï, lamá sabaktáni? Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Dette er ord som må ha gjort uutslettelige inntrykk. Effata var det første ordet den døve fikk høre. Talita kumi var de første ordene piken fikk høre da hun vendte tilbake til livet. Og Jesu rop under en lukket himmel, gir oss ord å rope når vi kjenner himmelen lukket over oss. Reklameunder eller barmhjertighetsunder? Folk kom med den døve som hadde vondt for å tale. Folkemengden ønsket nok å se et under og få noe å fortelle. Men Jesus tok den døve bort fra mengden. Jesu under er ikke reklame for folkemassene. Jesu under er først og fremst en håndsrekning til ett enkelt menneske. Han bruker ikke enkeltmennesker som hjelpemidler til å imponere folkemassene. Derfor prøvde han stadig å dempe ryktet om underne. Men jo mer han forbød det, dess mer gjorde de det kjent. Jesus visste at folk kunne bli så sultne på undere, at de ikke hørte evangeliet.