Harald Kaasa Hammer: Ressurssider til boken LA TEKSTENE TALE |
||||
80 - Bots- og
bønnedag (siste søndag i oktober) |
||||
Jer 18,1-10 Leiren i pottemakerens hånd Rom 2,1-11 Vårt ansvar overfor Gud Luk 13,22-30 Er det få som blir frelst? |
Jes 59,1-4 Misgjerningene skiller 1 Joh
1,8-2,2 Dersom vi bekjenner Luk 18,9-14 Fariseeren og tolleren |
Mika 7,18-19 Du skal kaste våre synder i havet 2 Kor 13,5-8 Ransak dere selv Luk 15,11-32 Den bortkomne og hans bror |
||
Fortelling: Luk 15,11-32 Den bortkomne og
hans bror Bibelsk salme: Salme 32,1-5 Salig er den
som får sine lovbrudd tilgitt |
||||
Gå til prekener: |
Andre ressurser til dagens
tekster og tema: |
|||
· Klikk på årstallet under teksten |
||||
Å tåle,
unnskylde eller tilgi Det
er fint hvis partene kan bli enige om hvordan de forstår noen viktige ord, slik
at det ikke blir unødige misforståelser. Slike ord er for eksempel å tåle,
unnskylde og tilgi. Vi snakker ikke om tilgivelse når det gjelder
småting eller når det gjelder ting vi gjør like ofte mot andre som de mot
oss. Da snakker vi om romslighet og raushet, om å tåle, å være
overbærende og å vise barmhjertighet. Jeg bør tåle det samme av andre som jeg
venter at de skal tåle av meg. Men
når jeg kjenner at noen har gått over streken og ødelagt noe i forholdet
mellom oss, og når jeg selv har gått over streken, da er det ikke bare snakk
om å tåle. Da bør det et oppgjør og en tilgivelseshandling til. Jeg ber om unnskyldning når jeg har
skadet noen uten å ville det. Da ber jeg om at den jeg har skadet må prøve å
forstå at det ikke var min skyld. Men hvis jeg har skadet noen med vilje,
skal jeg be om tilgivelse. Det er ikke alltid lett å se forskjellen.
Hvis jeg må bruke mange ord for å forklare at det ikke var min skyld, da er
det stor sjanse for at jeg egentlig har gjort det med vilje, men prøver å
bortforklare det med unnskyldninger. Tilgivelse
og unnskyldning er svar på en forespørsel. Jeg sier ikke
”Jeg tilgir deg” til en som ikke har bedt om det. Jeg kan mene at jeg
skal tåle det han gjorde, og da kan jeg si ”Det der
skal jeg tåle” eller ”Det der velger jeg å overse” eller ”Det der vil jeg
glemme”. - Det kan jo være at den andre gjorde det med vilje, og aldeles ikke
ønsker tilgivelse, men ville at du skulle ha den skaden. Da er det
uvelkomment om du sier at du tilgir. Jeg sier heller ikke ”Jeg
unnskylder deg” uten at han har bedt om det. Kanskje vil han ikke unnskyldes
for det han gjorde, fordi han mener at han hadde rett til å gjøre det. Å
unnskylde uten at den andre har bedt om det, kan virke ovenfra og nedad: ”Du forstår ikke hva du gjør, stakkar. Men jeg
unnskylder deg.” |
||||